Angrep iransk skip

ANGREPET: Det iranske skipet Saviz skal ha blitt angrepet av Israel, Her fanget opp av en satellitt i oktober i fjor. FOTO: PLANET LABS INC/AP/NTB Planet Labs Inc.

Det iranske skipet Saviz ble påført skader i en eksplosjon forårsaket av en såkalt limpet, en mine som festes med magnet til skroget under vannflata.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Med andre ord

Eit blikk frå verkstadgolvet

Gudmund Hernes har truleg påverka norsk skoleverk meir enn nokon annan, men knapt til det betre, skriv Svein Lund.

Svein Lund, sosiolog og Ap-politikar

DEN LYTTANDE HALDNINGA: Allereie tre år før han blei statsråd hadde Gudmund Hernes formulert programmet sitt for skolen. Reform 94 skulle vise seg å bli eit stort steg i å gjere utdanninga mindre relevant og elevar og lærarar mindre motivert, skriv Svein Lund. foto: Leif Gabrielsen Klassekampen

I høve Gudmund Hernes sin 80-års dag 25. mars har Klassekampen gitt professor Rune Slagstad to heile sider til å skildre «sin yndlingsfiende». Eg vil ikkje omtale Hernes verken som yndling eller fiende, men definitivt som ein politisk og faglig motstandar innanfor utviklinga av skoleverket. Om eg skal oppsummere Hernes sin innsats i skolereformene, vil eg bruke fire ord: Einsretting, akademisering, sentralisering, arroganse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Viten

Hvilke skolefag trenger vi?

Det kan ikke være noe mål i seg selv å beholde den tradisjonelle faginndelingen, hvis den er dysfunksjonell.

Bjørn Vassnes

BAKENFORLIGGENDE FORKLARINGER: Hvorfor er land i Latin-Amerika langt fattigere og mindre demokratiske enn i Nord-Amerika? Det kan blant annet ha noe å gjøre med hvem de ble kolonisert av, skriver Bjørn Vassnes. Her fra Jorge Gonzalez-nabolaget i Tipitapa, Nicaragua – det eneste landet i Latin-Amerika som ble kolonisert av både spanjoler og briter. FOTO: ELMER MARTINEZ, AFP/NTB ELMER MARTINEZ

Regjeringens planer om reform i videregående skole, der «mindre fag» som historie og naturfag skal kuttes ut, har skapt storm. Lærere som har studert disse fagene føler seg lurt, og mange er bekymret for allmenndannelsens, og dermed demokratiets, framtid. Hvordan kan vi si noe om fremtiden, hvis vi ikke vet noe om fortiden – og uten å vite hvilke rammer naturen setter?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn