Terje Tvedts «Verdens historie» har ført til eit langvarig ordskifte i Klassekampen om kvifor den industrielle revolusjonen tok til i England og ikkje i Kina. For Tvedt gjorde elvar og fossar det mogleg med tekstilfabrikkar, jernverk og etter kvart dampmaskiner, og transport langs kysten og på elvar og kanalar skapte ein nasjonal marknad. Andre har lagt vekta på protestantisk etikk, vitskaplege gjennombrot eller kolonialismen.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kløveren blei gneisten som tende jordbruksrevolusjonen i England – men ikkje utan kostnad, skriv Åsmund Bjørnstad.
Raudkløver og revolusjon
Med andre ordÅsmund Bjørnstad
Mange av oss ble tause. Vi ble redde. Vi lot historien bli skrevet av andre. Men vi må fortelle den selv.
Den vondeste fortellingen
KronikkIna Libak, leder i AUF 2018–2020
Vi hadde snakket om det helt siden de første ukene etter terrorangrepet: Hvor rart ville det ikke bli den dagen ingen overlevende lenger var aktive i AUF? Det føltes så uendelig lenge til. 22. juli var fortsatt helt nært oss. Sorgen var ny, og de som var døde var ikke helt borte ennå. Det var som om de når som helst kunne komme inn i rommet igjen når vi var på kurs. Det var som om de bare hadde gått seg en tur, og snart ville være tilbake. Jeg hadde blitt skutt fire ganger. Jeg hadde arr etter 22. juli i ansiktet, på brystet og i hendene. Men det jeg hadde opplevd føltes ikke historisk ennå, det føltes personlig. Jeg og mange andre ville ikke snakke noe særlig om 22. juli. Vi ville mye heller snakke om politikk.
Kronikken er en forkortet versjon av Libaks tekst i «Aldri tie, aldri glemme. En bok fra AUF ti år etter terroren», som ble lansert i går.