Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vilt og kultivert

Country-flørt: Produktive Lana Del Rey vil ha det gøy på landstedet.

Aslaug Olette Klausen

HAMSKIFTE: Lana Del Rey bruker mye plass på å reflektere over eget persona. FOTO: NEIL KRUG

Lana Del Rey

Chemtrails over the Country Club

Polydor Records/Universal

Ubehaget som vaker under overflaten på Lana Del Reys sjuende studioalbum, «Chemtrails over the Country Club», er ikke bare drevet frem av de sedvanlige dunkle understrømmene i hennes noir-pop-signatur. Tittelen lefler med konspiratoriske verdensbilder som det begynner å bli en stund siden det var grunn til å le av. Om den kan tolkes medgjørlig, er det desto vanskeligere å ikke høre ekko av hennes mange nettmonologer om mangfold, hvor det i beste fall kan sies å være grunn til å mistenke noe enfold.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Diakon hjemme

Røtter og føtter: Serpentwithfeet med kompromissløst svart og skeiv R&B.

Martin Bjørnersen

I’M ALWAYS GON BE FROM BALTIMORE: Synger den Baltimorefødte, Los Angeles-baserte artisten Serpentwithfeet, på et album som blant mye annet handler om, og kanskje også er en del av prosessen med å finne en plass men også et samhold i verden. FOTO: BRAYLEN DION

Serpentwithfeet

Deacon

Secretly Canadian/Playground

Jeg har lyttet til det andre albumet til den nå Los Angeles-baserte sangeren og låtskriveren Serpentwithfeet i en drøy måneds tid for anmeldelse. Men det tok ikke mer enn en dag og noen lytt gjennom «Deacon» før en frase, et uttrykk, festet seg fast i bakhodet, ikke et sitat fra noen av låtene, men mer en instinktiv, assosiativ beskrivelse av hva det var jeg hørte på: A joyful noise! Ja, på engelsk og ikke var jeg helt sikker på hvor jeg hadde det fra heller. Et kjapt nettsøk ledet meg raskt fra en haug forskjellige popmusikalske sammenhenger man kjente formuleringen fra, og til selve kilden. Som passende nok er Bibelen, nærmere bestemt Salmenes bok i Gamle Testamentet. Der det i den engelskspråklige versjonen, i starten av salme nr. 100, heter Make a joyful noise unto the Lord.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Kun det tapte

Skapelsesberetning: Hval og Volden har funnet fysisk musikalsk materie.

Aslaug Olette Klausen

MENNESKE, KJÆRE MENNESKE: Kollektivt utgjør Håvard Volden og Jenny Hval, nære samarbeidspartnere i et drøyt tiår, prosjektet Lost Girls, som nå debuterer med fullengder. FOTO: LASSE MARHAUG

Lost Girls

Menneskekollektivet

Smalltown Supersound

Det er mer eller mindre besøksforbud i landet. Slik det har vært i en rekke andre steder det siste året. Hva vi inntil nylig har forstått som fellesskap har blitt fysisk avskåret, omformet i eufemismer om alene sammen, og samhold over meteren, eller nå; to meters avstand. Med andre ord er det særlig dårlige tider for dem som lever for å banke på fremmedes dører med såkalt glade budskap. Nå kan man selvsagt også stille seg spørsmålet om det noen gang er en god tid for slikt, og i forlengelsen av det hvor individets autonomi ender og respektive fellesmenneskelige verdier begynner.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn