Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Mister leker ikke (butikk)

Mr. Mitch

Lazy

Gobstopper

LondonprodusentenMr. Mitch er blant de mest komplekst fascinerende musikalske skikkelsene som kom ut av grimemusikkens «andrebølge» forrige tiårsskifte, med produksjoner for så vel Skepta som popsanger Katy B i diskografien, til og med en avstikker til Norge med Vågsbygd Handys grime-på-norsk pioneerverk «Undervannsmusikk». Men det er med sine egne, hovedsakelig instrumentale utgivelser Mr. Mitch virkelig har vist bredde.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Ornette på latin?

En sveitsisk en: Når Zenón og kompani tolket Coleman på konsert i Basel.

Chris Monsen

KVELDENS KVARTETT: Satt sammen for anledningen, men virker like fullt samspilte – fra venstre: Demian Cabaud, Ariel Bringuez, Jordi Rossy og Miguel Zenón. FOTO: ARIEL BRINGUEZ

Miguel Zenón, Ariel Bringuez, Demian Cabaud & Jordi Rossy

Law Years: The Music of Ornette Coleman

Miel Music

Hva som gjør noe til latin jazz kan av og til virke åpenbart. En mer markant bruk av ulike punkterte og synkoperte rytmiske mønstre slik man kjenner fra andre latinamerikanske musikktradisjoner, kan for eksempel sies å være en markør. Andre ganger er det langt mer komplekst. Den fremragende puertorikanske altsaksofonisten Miguel Zenón, ofte trukket frem som en av latinjazzens store stjerner, er en musiker som i aller høyeste grad bidrar til denne kompleksiteten. Med positivt fortegn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Høyt, lavt og rett

Justice for Justin: Aller best helt til slutt, på en sang rettet mot bransjen.

Ida Madsen Hestman

BIEBS: Følger opp «Changes» fra 2020. «Justice» er Biebers sjette studioalbum. FOTO: UNIVERSAL RORY

Justin Bieber

Justice

Def Jam/RBMG/SB Projects/Schoolboy/Universal Music

Med EDM-banebryter Skrillex om bord på produsentsiden igjen, kan «Justice» virke som en naturlig fortsettelse til der «Purpose» slapp i 2015. «Somebody» innledes med et ekko fra seks år eldre «Company», og med selskap av jamaikanske Beam og den nigerianske popstjernen Burna Boy, og låtskriver/produsent-teamet The Monsters & Strangerz, demonstrerer Bieber noe jeg mener han har blitt undervurdert for som artist: Evnen til å transformere sår (og tabubelagt) tematikk til dansbar popmusikk som både rommer melankoli og optimisme. Få kan be om unnskyldning slik Bieber gjorde på Skrillex og BloodPop-produserte «Sorry» i 2015.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn