Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Krigen om historien: For 150 år siden oppsto Pariserkommunen, født ut av dyp nød.

Himmelstormerne

OPPRØR: Kommunardene knuste og brant giljotinen – den franske revolusjonens mordinstrument – ved føttene av Voltaires statue i 1871. ILLUSTRASJON: L’UNIVERS ILLUSTRÉ/WIKIMEDIA

For den som lever sitt yrkesliv på Teams, Zoom, Hangouts og Facetime, er det ikke alltid like lett å føle på skjønnheten i det kommunale. Flertallsmøter, mindretallsmøter, forberedelsesmøter, evalueringsmøter, møter for å planlegge nye møter – i våre dager bør en stakkars kommunard bli tilgitt om han som Majakovskij drømmer om et møte som skal gjøre slutt på alle møter. Ingen ord i språket er så kjedelige, så trauste og så trygge som ordet kommune. Men en gang i tida kunne selv den minste hvisken om kommunen få Europas borgerskap til å skjelve av skrekk. Og da kommunen ikke lenger bare ble hvisket, men tvert imot gjallet over de brede bulevardene og de fattige faubourgene i Paris i 1871, da krøp overklassen sammen under sine dyner i frykt for å miste sin makt og sine privilegier. Arbeiderklassen, derimot, så fra takene i Paris et nytt håp vaie over verden, ikke kommunegrått, men flammende rødt som en nyfødt sol.