Noen ting ser man best i mørket. Da jeg nylig fløy inn mot Sola på kveldstid, for første gang på en stund, kjente jeg meg ikke igjen: Lysene inn mot flyplassene var på feil sted, og pekte i alle retninger. Men så forsto jeg hva det var: ikke landingslys, men lys fra de mange vindparkene som nå «pryder» det som før var naturområder på Jæren. Det blinket heftig i røde og hvite lys, og jeg lurte på hvordan det som fremdeles var av fugle- og dyreliv her reagerte på disse nye og svært synlige – og hørbare og følbare – omgivelsene. For ikke å snakke om insektene, når sommeren nærmer seg. De er jo vant til innrette sitt liv etter solen som viktigste lyskilde. Vi vet hvor galt det går med møll som tar feil av utelamper og solen.