Samfunnsdebatten kan ikke bare være for de mest hardbarkede.
Likestillingspolitiske seire har kommet fordi kvinner og menn har engasjert seg og våget å si sin mening i noen av de mest kontroversielle sakene i tiår etter tiår: stemmerett for kvinner, abort og pappaperm. Andre fremskritt har kommet gjennom møysommelig politisk slit, pragmatisme og kompromissvilje, som barnehageutbygginga er et eksempel på.
Det virker kanskje uendelig mye lenger siden det var lov å samle seg fysisk rundt en viktig sak, men på denne dagen i fjor gikk faktisk 8. mars-tog rundt om i landet noenlunde normalt for seg.
Historien viser oss at tokjønnsmodellen ikke er naturgitt og selvsagt.
I forrige uke ble et forslag om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori i Norge nedstemt i Stortinget. I India, derimot, ble det innført et tredje juridisk kjønn i 2014, et historisk øyeblikk hvor det ble fastslått at alle mennesker har rett til å velge sitt eget kjønn. Dette kom ikke ut av det blå, men har et historisk og kulturelt bakteppe. Et variert kjønnsmangfold har vært en del av Indias historie i lang tid, og man finner det nedtegnet i antikke verk. I Kamasutra, for eksempel, finner man hijra nevnt. Hijra er en paraplybetegnelse som dekker transpersoner og intersex-folk. En person som er intersex har en biologi som ikke samsvarer med verken det mannlige eller kvinnelige.
Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Muna Jibril og Hanne Linn Skogvang skriver i Klassekampen mandager.