Helvetes himmelrike: Cave og Ellis med metaforer mot mørket og dets menn.
Carnage
Goliath/AWAL
I tospann med Warren Ellis har Nick Cave på sitt 18. studioalbum på sett og vis funnet tilbake til noe av den mytespinnende, gammeltestamentlige og selektivt selvbiografiske tråden fra tidlig(ere) i karrieren. Det vil si før de to siste utgivelsene med The Bad Seeds, «Skeleton Tree» (2016) og «Ghosteen» (2019), der Caves sorg – tilstedeværelse og bearbeiding av tenåringssønnen Arthurs død – var hovedmotiv for en trilogi påbegynt med «Push The Sky Away» (2013). Trilogien var betegnet av et brudd med den streite rocken, og selv om denne musikalske utforskingen av det harmonisk oppløsende er videreført, har «Carnage» langt mer messende inspirert til felles med storverket «No More Shall We Part» (2001) enn det øvrige imellom.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
