I nordisk historie har kvinner satt sine spor overalt, som husfruer, handelsfolk og høvdinger. Men noen av våre formødre var også slaver.

Blodspor

Kringla HeimsinsVikingtidGro Steinsland, professor emeritus8. mars 2021

FØLGEKVINNER: Araberen Ibn Fadlan etterlot seg en øyenvitneskildring fra året 922, av ritualene rundt en høvdingbegravelse i et svensk vikingfølge ved Volga. En slavekvinne skulle følge den døde høvdingen i døden, og ritualet ble gjennomført på bestialsk vis. Her begravelsen malt av polske Henryk Siemiradzki (1884), basert på Ibn Fadlans tekst. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Slavenes, eller trellenes, historie er også en del av vår forhistorie.

Det er 8. mars, den internasjonale kvinnedagen – en påminnelse om å tenke omkring kvinneliv ikke bare i verdensvid nåtid, men også i fortid. Hvem var de, våre formødre som kom til verden her nord i den karrige randsonen av jordkloden? Hvilke livsbetingelser og roller ventet de nyfødte jentungene? Svaret viser ekstreme ulikheter.

ad fontes

«For nå følger ham fem trellkvinner

Fra heltediktet «Det korte Sigurdskvadet» er denne strofen hentet, der Brynhild regner opp det rikholdige utstyret som den døde helten Sigurd skal ha til sin begravelse. Blant gravgavene er treller av begge kjønn. Heltediktningen er en del av eddadiktningen. Mens gudediktene inneholder de gamle norrøne mytene, går kjernen i sagnene i heltediktningen helt tilbake til folkevandringstiden. Trekantdramaet Brynhild – Sigurd – Gudrun fyller flere heltedikt.