Når jeg føler meg nedfor på vegne av kulturnasjonen Norge, tenker jeg på Kjell Askildsen som en fugl. Det stammer fra Dag Solstad, som i et festskrift til Askildsen formulerte tanken om en sunken opplyst allmennhet: «Det finnes en opplyst almenhet i Norge, men den er svakt organisert og er ikke til å få øye på hvis man ikke drar ut på en ekspedisjon med det formål å finne den. […] I dette landskap er det Kjell Askildsen opptrer. Som en sjelden fugl. Han svever over sitt publikum, den sunkne opplyste almenheten, med en nyskrevet novelle i nebbet.»