I dag, nesten nøyaktig åtte år etter at jeg første gang trådde inn på kontoret på Folken, hadde jeg min siste arbeidsdag på huset. Kontoret som ligger som en liten tarm bak en branndør, gjennom backstage og via enda en dør fra selve konsertsalen. På døra inn til kontoret, som alltid står åpen mot gangen utenfor der de frivillige artistvertene har sitt kontor, står det «Folken – Studentersamfunnet i Stavanger, Administrasjon» og vårt telefonnummer. Ganske vanlig på ei dør inn til et kontor. Under er det klistra på et «Ka då ittepå»-klistremerke, for dem som husker motbevegelsen til Stavanger2008 – kulturhovedstadsåret.
Kunstnerisk krise?
Jan Lothe Eriksen
Når livet blir musikk
Allan Pettersson
Symphony No. 12: ‘The Dead in the Square’
Swedish Radio Choir, Eric Ericson Chamber Choir, Norrköping Symphony Orchestra, Christian Lindberg (dir.)
Å velge overskriften «når livet blir musikk», er litt lettvint. Det er en lett vei ut av det å komme til kort når det gjelder å si noe om orkestermusikk som er så direkte i sitt uttrykk og så personlig at det å holde kjeft ville vært det klokeste. For å skrive om den svenske komponisten Allan Petterssons (1911–80) musikk er vrient. En komponist som så selviscenesettende at de 15 fullførte symfoniene hans nesten er utilgjengelige uten å kjenne til hans liv. Det er sjelden liv og verk faller sammen så godt som her. Det måtte være hos Gustav Mahler, en komponist han har blitt sammenliknet med.