ANTERSELVA: Siste leddet er ikkje -elva, men -selva, frå ‘silva’, som tyder skog.
I morgon står idrettsutøvarar, eller sportsutøvarar, klare for VM. Hopp og langrenn er både idrett og sport. Kan dei to brukast om einannan? Ja. Men det heiter vel sportsbutikk, ikkje idrettsbutikk? Ja. Så dei to tyder likevel ikkje det same. Ved full liketyding forsvinn det eine. Språket er nådelaust slik; 100 prosent synomymi er ein luksus det ikkje tillèt. Så me går trøystig vidare: Kva er skilnaden på idrett og sport?
Som oftast gir historia oppklaring. Idrett var íþrótt på norrønt, ordet skildra ei utøving eller framføring av uvanleg kvalitet. Eigentleg inneheldt ordet truleg to ord: íð (virke, gjerning) og þrótt (kraft, styrke). I våre dagar kan ‘han idest ikkje’ stadig vekk høyrast, då med tydinga ‘han vil ikkje; orkar ikkje’. Tenk òg på det danske ‘ideligen’. Og þrótt dukkar opp i adjektiva trottig eller trottug, som er ‘uthaldande; iherdig’. I vikingtida var det ikkje så mange som fekk den ærefulle merkelappen dugande i idrett. Nota bene, ei vesentleg presisering: Det handla om både lekamlege og åndelege prestasjonar! Spydkasting og skaldekvad-dikting var idrettar. Når me i dagens politikk har plassert idrett og kultur under same minister, er dét noko ein ekte viking ville sett på som sjølvsagt!
Sporten kom først til norsk (frå engelsk) langt ut på 1800-talet. I engelsk var det i starten desport eller disport – eit ord for moro, underhaldning. Frå deportare på latin (bera vekk; ta bort), altså ‘adspredelse’. Paradokset vert såleis at sport (der då s-en kun er siste bokstaven i forleddet) eigentleg er same ordet som deportasjon.
«Spydkasting og skaldekvad- dikting var idrettar»
Det er til å skjøna at NRK landa på Sportsrevyen og ikkje Idrettsrevyen på 1960-talet då dei starta dét programmet. NRK-folka hadde nok kjensla av at sport famna breiare enn idrett. Sport treng ikkje innebera muskelkraft, men det må innehalda underhaldning. Sjakk og trav og segling kan vera bra sportsgreiner, men er knappast idrettsgreiner. Og det vert forståeleg at sportsutstyr ikkje utan vidare er idrettsutstyr, og at sportsjakke nærast er for fritidsjakke å rekna. Men Birkebeinaren, hopp i Holmenkollen og sprint på Bislet – dét er idrett!
‘Vi ønsker oss bredde-idrett’, kan Stortinget seia. Det er utenkjeleg å tala om ‘bredde-sport’, og vår nasjonale organisasjon heiter Norges idrettsforbund, ingenting anna. ‘Sats mer på kvinner i norsk idrett!’ Utsegna er utenkjeleg med sport, sidan sport inneber underhaldning. Idrett er samfunn og friviljug arbeid.
Vintersporten har krinsa om Anterselva oppe i dei italienske Alpane. Siste leddet er ikkje -elva, men -selva. Frå ‘silva’, som tyder skog. Første leddet er ein preposisjon, ‘ved’ eller ‘gjennom’. Namnet er opphavleg tysk, Ant-Holz, sidan den lokale dialekten har vore tysk. Men i mellomkrigstida beordra det italienske fasciststyret å ta i bruk eit italiensk namn.
Og elles? Er det vel å peika på at ordfattige språk som engelsk, tysk og fransk hovudsakleg må halda seg til sport, og at det kun er her nord ein ikkje stussar over uttrykket 10 km sprint, langrenn …
Sylfest Lomheim skriv om språk i Klassekampen kvar onsdag.
VALGURO: Venstrekandidat Andres Arauz (på valgplakatene) vant første valgrunde i Ecuador. Han mener motstandere forsøker å hindre at neste valgrunde går som planlagt 11. april. FOTO: DOLORES OCHOA, AP/NTB Dolores Ochoa
I kriserammede Ecuador advarer vinner av første valgrunde, venstrekandidat Andres Arauz, om at «et kupp mot demokratiet» er underveis.
Han mener den upopulære regjeringen til president Lenin Moreno nå jobber for å hindre at andre valgrunde går som planlagt 11. april.
– De vet at om vi vinner, så vil alt endre seg. Først gjorde de alt for at vi ikke skulle få stille, og nå gjør de alt de kan for at vi ikke skal vinne, sier Fidel Narvaez.
Han er tidligere konsul ved Ecuadors London-ambassade, der han i flere år støttet Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. I dag tilhører han den europeiske valgkampen til Arauz.
– Vi er bekymret for at de enten skal utsette valget, eller til og med avlyse det, sier Narvaez på telefon fra London.
Slår demokratialarm
Frykten har økt etter at riksadvokaten og riksrevisjon søndag – på ureglementert vis – krevde beslaglegging og gransking av databasene som ble brukt i første runde.
Også Ecuadors valgråd, landets ombudsmann og andreplass-vinner Guillermo Lasso har uttrykt bekymring for politisk innblanding i valgprosessen.
Samtidig har venstreprofiler som Noam Chomsky, Yanis Varoufakis og Jeremy Corbyn signert et opprop fra Progressive International der det heter at «regjeringen til Moreno forbereder et kupp mot demokratiet» som «viser desperasjonen til reaksjonære krefter i Latin-Amerika».
«De vet deres tid er over. De kan bare holde på makta med ulovlige midler», heter det.
Vil rekke omstridt reform
Den unge økonomen Arauz, som mobiliserer mot Morenos upopulære og nyliberale kuttpolitikk og IMF-avtale, vant første valgrunde klart med 32,7 prosent av stemmene.
Det ble imidlertid svært jevnt om andreplassen, som gir plass i andre runde.
BLIR SITTENDE? Lenin Moreno, her med Donald Trump, prøver å forlenge sin tid ved makta, mener kritikere i og utenfor Ecuador. FOTO: JIM WATSON, AFP/NTB JIM WATSON
Først søndag, to uker etter valget, konkluderte det nasjonale valgrådet med at bankmann Guillermo Lasso endte rett foran urfolkskandidat Yaku Perez.
Nå vedvarer usikkerhet om veien videre etter riksrevisjonen og riksadvokatens inngrep. Ifølge Narvaez er det et klart forsøk på å hindre at venstresida gjør et nytt comeback i Latin-Amerika.
Han mener Moreno, som har knyttet Ecuador langt tettere til USA, også vil kjøpe tid til gjøre det vanskeligere å føre venstrepolitikk, dersom Arauz likevel til slutt vinner.
Moreno vil ikke minst, på oppfordring fra IMF, gjøre store omstillinger i landets sentralbank. Der vil han vil utnevne et nytt styre som ikke lenger trenger å svare til landets regjering.
– Dette vil gjøre det umulig for den neste regjeringen å bruke sentralbanken som et verktøy for å styre økonomien, sier Narvaez.
Et første forsøk på en slik reform ble stanset i parlamentet, men ifølge Narvaez ser Moreno nå etter nye måter å få omstillingen gjennom eller rundt landets folkevalgte.
Håper på allianse
Urfolkskandidat Perez har hevdet han er offer for valgjuks. Han har blant annet skyldt på sin erkefiende, tidligere venstrepresident Rafael Correa. Correa er i eksil i Belgia og i dyp strid med Moreno-regjeringen.
Det er brei enighet om at det vil være enklere for Arauz å beseire Lasso – representant for en upopulær og nyliberal høyreelite – enn urfolkskandidat Perez. Narvaez mener Moreno og høyresida «har innsett at Lasso ikke har store sjanser mot Arauz». Han utelukker ikke at en gransking ender med at Perez går til andre runde:
– Å støtte Perez kan være en måte å stanse Arauz på.
Perez har mobilisert tilhengere til en protestmarsj til Quito. Flere sentrale urfolksledere har ikke gitt sin støtte. Dette gjelder både leder for Ecuadors nasjonale urfolksbevegelse Conaie, Jaime Vargas og Leonidas Iza Salazar, som var en sentral leder for folkeopprøret mot Morenos kuttpolitikk i 2019.
FRYKTER NYTT KUPP: Noam Chomsky er blant en rekke internasjonale venstreprofiler som advarer mot udemokratisk spill i Ecuador. FOTO: HEULER ANDREY, AFP/NTB HEULER ANDREY
Narvaez peker på at urfolksbevegelsen er mangfoldig og at mange støtter Arauz.
Arauz er på sin side alliert med Correa, som hadde et svært betent forhold til urfolksbevegelsen.
Ifølge Narvaez vil Arauz i større grad enn Correa «jobbe for å skape mer konsensus, være mer inkluderende med andre krefter fra venstre og sentrum». Han mener tilhengere av «correismo» og urfolksbevegelsen må prioritere politiske punkter de har felles, noe som «gjelder store deler av våre politiske mål».
Afrikanske stater risikerer å bli gisler for investorer om de undertegner omstridt energipakt:
Ingeborg Eliassen, Investigate Europe
VISJONER: Slik ser det ut ved Kabaale International Airport i Hoima, vest i Uganda. Da landet fant olje ved Lake Albert i 2006, så de for seg et oljeeventyr. 15 år etter ligger olja fortsatt i bakken. FOTO: YASUYOSHI CHIBA, AFP/NTB YASUYOSHI CHIBA
Jemen rakk akkurat å undertegne før det ble vedtatt å sette utvidelsen på vent. I januar 2019 trådte Energicharter-traktaten i kraft i det krigsherjete og utarmede landet, parallelt med nye planer om å gjenopplive en medtatt olje- og gassektor.
I Afrika, der nærmere 600 millioner mennesker mangler tilgang til strøm, står Uganda først i køen av et dusin stater som vurderer å melde seg inn i Energicharter-traktaten (ECT).
Håpet er at utenlandske investorer skal strømme til.
«Hvordan kan vi forsikre utenlandsk privat kapital om at det er verdt bryet å investere i Afrika? Kanskje er Energicharter-traktaten nøkkelen til å frigjøre Afrikas investeringspotensial for å sikre alle tilgang til energi og overvinne energifattigdom», het det i en ECT-presentasjon i 2015.
Risikoen betones ikke like kraftig: Traktaten gir investorer rett til å saksøke stater hvis de mener seg urettferdig behandlet. De trenger ikke ta saken i det nasjonale rettsvesenet, men kan gå rett til et frikoplet internasjonalt tribunal. Slike skyggedomstoler kan pålegge stater å betale erstatning – ikke bare for faktiske tap, men for anslåtte framtidige tap. Det er ofte svært mange nuller i kravet. Når et tribunal har tatt en beslutning, er den endelig.
Virkelig dårlig idé
Sør-Afrika avviste ECT da de tok kontakt, sier Mustaqeem de Gama til Investigate Europe. Han er ekspert på internasjonal voldgift ved Sør-Afrikas representasjon til Verdens handelsorganisasjon i Genève. Før ledet han handels- og investeringsdirektoratet i hjemlandet.
– Vi var svært klare på at vi ikke ville vurdere å slutte oss til ECT. Vi vil ha nasjonalt lovverk for slikt. Traktaten anerkjenner ikke unntak knyttet til utviklingsnivå. Det er en virkelig dårlig idé for ethvert afrikansk land å vurdere å gå inn i denne spesielle avtalen, mener de Gama.
Det internasjonale voldgiftssystemet skulle verne utenlandske investorer i land uten rettssikkerhet eller fungerende regler, påpeker han.
– Men i dag har de fleste av oss hatt lovreformer. Vi er helt på høyde med rettssikkerhetsutviklingen i verden, sier de Gama.
Våpen mot grønt skifte
Norske myndigheter var med å forhandle fram ECT i begynnelsen av 1990-årene og betaler kontingent, i år 760.000 kroner. Men Norge er det eneste vesteuropeiske landet som aldri har avgitt en bindende signatur.
Det skyldes nettopp voldgiftsmekanismen, ifølge Olje- og energidepartementet.
Flere EU-land blir saksøkt under ECT for milliarder etter miljø- og klimapolitiske vedtak som rammer utenlandske investeringer i atomkraft, kull og olje. Noen ganger er det nok å true med søksmål, som da den franske miljøministeren i 2017 ville avvikle utvinning av fossile energikilder innen 2040. Advokatene til det kanadiske oljeselskapet Vermilion truet med å saksøke regjeringen under ECT. Et nytt lovforslag kom på bordet, betydelig mindre ambisiøst på klimaets vegne.
Nervøsiteten har bredt seg. Nå jobber EU for å endre traktaten i en såkalt moderniseringsprosess. Utmelding er et alternativ hvis dette ikke lykkes, sier kommisjonen. Den er presset fra mange kanter. Frankrike forlanger «grundig reform for å avverge at den hindrer EUs grønne skifte». Spania ser utmelding som eneste løsning med mindre ECT «lar regjeringer utvikle politikk i samsvar med forpliktelsen om å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050».
KRITISK: Mustaqeem de Gama
Skrumper politisk frihet
Problemstillingen gjelder også i Afrika, påpeker Mustaqeem de Gama.
– Traktaten gjelder langt utover olje. Vi produserer også elementer til kritiske fusjonsprosesser, som uran og palladium, i tillegg til metaller som trengs i høyteknologisk industri. Dette legger ytterligere bånd og plikter på land som kan begrense deres politiske handlingsrom, sier han.
Afrikanske stater risikerer å bli gisler for investorer, hevder kritikeren Pia Eberhardt i Corporate Europe Observatory (CEO). Hun kaller traktaten «fossilindustriens mektige hemmelige våpen for å fortsette å koke planeten».
ECT beskytter ikke fossil-investeringer spesielt, insisterer Urban Rusnák, generalsekretær i ECT. Han har tro på at avtalen kan forenes med Paris-målene. Rusnáks visjon er å gjøre en modernisert ECT til en «global gullstandard» og et «uvurderlig verktøy for å sikre private investeringer som trengs for en vellykket global lavkarbonovergang».
Mot «oljeforbannelse»
Norske eksperter har i mange år hjulpet fattige land som har funnet olje og gass, til blant annet å utvikle lovverk som skal motvirke den såkalte «oljeforbannelsen». Land med olje har for eksempel dobbelt så høy risiko for å oppleve borgerkrig som land uten. Den norske bistanden foregår i det såkalte Olje for utvikling-programmet i Norad.
UKLAR AVTALE: Ugandas president Yoweri Museveni flankert av ugandiske og tanzanianske partnere på seremonien ved startskuddet for Afrikas største oljerørledning, som franske Total og kinesiske CNOOC planlegger å bygge fra Uganda til Tanzanias kyst.
FOTO: GAEL GRILHOT, AFP/NTB GAEL GRILHOT
Uganda deltar. Myndighetene der har laget gode lover og regelverk og har i dag høy kompetanse, mener Oljedirektoratets Gunnar V. Søiland. Han har bodd i Kampala i to år, og i dag koordinerer han det internasjonale laget i Oljedirektoratet.
– Oljeselskapene klager i mediene over at ugandiske myndigheter sleper beina etter seg. Men fra vårt synspunkt gjør myndighetene det eneste rette: De signerer ingenting før de mener det er riktig, sier Søiland.
Uganda fant olje ved Lake Albert, på grensa til Kongo, for 15 år siden, men der ligger den fortsatt. Landet mangler infrastruktur til å utvinne, raffinere og frakte den. Franske Total og kinesiske China National Offshore Oil Corporation (CNOOC) vil bygge en 1445 kilometer lang rørledning fra Uganda til kysten i Tanzania for at olja kan hentes ut og raffineres i andre land. Ugandiske myndigheter ville heller ha gjort dette i Uganda, men nå går president Yoweri Museveni for denne måten.
Men bare rørledningen, som skal gå over utsatte naturområder, vil hindre at Uganda når sitt mål om å redusere klimagassutslipp med 22 prosent til 2030, ifølge organisasjonen Inclusive Development International. Det er uklart om Total til slutt vil eksponere seg så mye i et sårbart land, tror Gunnar V. Søiland.
– Uganda blir slått av det grønne skiftet.
Kø for å bli med i ECT
Men i flere år har Uganda også blitt beilet til av ECT. Det tar i gjennomsnitt minst sju år å bli med i traktaten, ifølge generalsekretærens årsrapport for 2018. Prosessen er «lang, hard og politisk utfordrende». Men i 2019 ba Ugandas regjering om å få ratifisere, det endelige skrittet til medlemskap. Investigate Europe har bedt ugandiske petroleumsmyndigheter forklare hva de ønsker å oppnå, men har ikke fått svar.
«Vi var svært klare på at vi ikke ville vurdere å slutte oss til ECT. Vi vil ha nasjonalt lovverk for slikt»
— MUSTAQEEM DE GAMA, SØRAFRIKANSK EKSPERT PÅ INTERNASJONAL VOLDGIFT
– Jeg har aldri støtt på diskusjonen om ugandisk medlemskap i ECT, sier Søiland.
Ifølge Olje- og energidepartementet har de heller ikke gitt noen råd om ECT i Olje for utvikling-arbeidet.
«Dette spørsmålet har ikke vært diskutert, ei heller kommet opp», skriver departementet i en e-post.
Støtter Norge ECT-sekretariatets innsats for å utbre traktaten i det globale sør? Departementet svarer slik: «Norge har en nøytral posisjon til utvidelsessaker».
Men gjennom sin årlige medlemsavgift bidrar både Norge og EU-land til å finansiere ECTs kampanje i fattige land, som har pågått siden 2012. Mellom 2014 og 2018 støttet EU dessuten utplassering til ECT-sekretariatet i Brussel av energibyråkrater fra seks afrikanske land, med knappe to millioner kroner, opplyser EU-kommisjonen.
Forventninger om kapital til sårt tiltrengte energiprosjekter henger over seminarer og middager i Afrika og Brussel. Men det er ikke dokumentert at investeringsavtaler er det som skal til. Noen studier viser at de tiltrekker noen investorer, andre studier finner ingen effekt. Sør-Afrika har sagt opp alle sine handelsavtaler med slik investeringsbeskyttelse.
– Det har ikke påvirket vår evne til å finne investorer, sier Mustaqeem de Gama.
I desember 2019 vedtok ECTs medlemmer å ha en «midlertidig pause i utstedelsen av invitasjoner for å slutte seg til» i moderniseringsprosessen. Men ECTs kjernebudsjett for 2021, som består av tilskudd fra medlemslandene, setter av 11,4 prosent – rundt 4,5 millioner kroner – til «konsolidering, ekspansjon og oppsøkende policy». Det er omtrent som budsjettposten i 2020 og mer enn i 2018.
– Det er ganske mye for en prosess som er satt på vent, mener Pia Eberhardt i Corporate Europe Observatory.
Dette er den andre av tre deler i en serie om ECT og internasjonal voldgift fra Investigate Europe, et internasjonalt journalistkooperativ støttet av Fritt Ord. Mer materiale på nettstedet investigate-europe.eu.
