Du kan bla til neste sideBla med piltastene
DebattØkofascisme

Aktivisme?

Arne Øgaard stiller noen spørsmål på bakgrunn av min artikkel om økofascismen. Han mener at eksemplene fra Christchurch og El Paso ikke holder, at det var fremmedfrykt og rasisme som var drivende krefter bak terrorhandlingene og at begrunnelsen i miljøproblemer var bare et rettferdiggjørende motiv. Etter hva aktørene selv sier, er sammenhengen snarere omvendt: Miljøproblemene skyldes overbefolkning – og ender i fremmedhat; «we need to get rid of enough people» (drapsmannen fra El Paso). Men som Øgaard hevder: overbefolkning må ikke være et hovedargument i økologisk sammenheng. Dette «noen skal ut» er en pervertert tanke – særlig hvis formålet er skaffe fordeler for dem som er «innenfor», et overforbruk for de få. At det er viktig å unngå befolkningsvekst, er en annen sak.

Øgaard opplever ikke økologi som sentralt tema i nazilitteraturen. Men nazismen var ikke noen ensartet ideologi; den sto i spennet mellom det tilbakeskuende og det moderne. Det er det første Carl Müller Frøland tar for seg i boka «Nazismens idéunivers», der han peker på dragningen mot jord og natur, med ikke minst forestillingene om naturens enhet. Begrepene økologi og naturvern dukker opp som en del av disse strømningene. Men det tipper over: «Blut und Boden-idealene er knyttet til en sterkt modernitetskritisk tenkning hvor det raserene fellesskapet skal fordrive automatisering, fremmedgjøring og rotløshet, og gjenopprette balansen mellom menneskene og den naturlige omverden» (Müller Frøland, s. 111). Dette er nøyaktig hva dagens økofascisme bekjenner seg til.

Mitt hovedpoeng var å skille den totalitære økofascismen – orientert mot egeninteresser, konflikt og kamp – fra en miljøforståelse basert på likeverd i naturen og menneskelig solidaritet. Og for det andre: å skille mellom militant aktivisme og demokratibasert handlingsiver. Men ikke minst ønsker jeg en fornyelse av demokratiet i håndteringen av miljøpolitiske spørsmål; det er når demokratiet svikter at autoritære motkrefter oppstår. Det later til at Øgaard er enig i mye av dette.