I Myanmar retter demonstranter sinnet mot Kina etter militærkuppet i landet:
ANSPENT: I sosiale medier deles bilder av det som skal være kinesiske soldater i Yangon. Ryktene stemmer neppe, men setter landets kinesisk-ættede befolkning i fare, sier Myanmar-ekspert.
«Situasjonen er svært anspent. Vi ser kinesiske soldater overalt i Yangon. De tar over landet vårt.»
Meldingen tikket inn tirsdag fra en kilde i Myanmars hovedstad Yangon. Kilden ønsker ikke å stå fram med navn av frykt for reaksjoner fra militærjuntaen som styrer landet etter kuppet i starten av februar.
Kilden forteller at det har ankommet seks fly fra Kina til Myanmars største by, og sier at folk mener Kina sender inn teknikere for å installere en digital brannmur. Myndighetenes har stengt internett, og brannmuren skal visstnok hindre aktivister i å omgå stengingen ved bruk av såkalte VPN – altså innlogging via server andre steder.
Klassekampen har kontaktet en annen internasjonalt anerkjent aktivist i Yangon. Hun kan ikke bekrefte påstandene.
«Jeg vet ikke om dette er sant», skriver hun og legger til at det har kommet «flere fly fra Kina til Yangon», som «kanskje [ …] har med seg teknisk utstyr».
Dette er bare noen av påstandene som nå florerer blant aktivister i Myanmar. Frykten for kinesisk intervensjon er stor, men myndighetene i Kina har avfeid at de har sendt inn teknikere for å bistå juntaen. Kina er den største eksportøren til Myanmar, og kinesiske myndighetene sier at flyene fraktet varer til Yangon, blant annet sjømat.
Stein Tønnesen, Myanmar-ekspert og professor ved Institutt for fredsforskning (Prio), sier at det neppe er sannsynlig at kinesiske soldater er i gatene.
– Men det er sterke rykter som florerer, og disse ryktene utgjør en stor fare for landets kinesiskættede minoritet, sier han.
Myanmar har 135 forskjellige etniske grupper. Landets største folkegruppe, bamarfolket, utgjør 60 prosent av befolkningen, mange ser seg som landets rettmessige herrer.
Myndighetenes offisielle tall fra 2012 viser at landet har 1,6 millioner kinesiskættede myanmarere.
– Bamarnasjonalismen står sterkt og har ført til forfølgelse av andre minoriteter, som rohingya-muslimene, men også mot kinesiskættede myanmarere, sier han.
I 1967, da kinesiskmyanmarske studenter viste støtte til Mao Zedongs kulturrevolusjon, ble de angrepet og forfulgt.
– Det samme kan skje igjen nå, nettopp fordi ryktene spres fort om at Kina støtter kuppet og bistår juntaen. Det er sterke følelser i sving, sier han.
– Kina hadde et langt bedre forhold til den nå fengslede lederen Aung San Suu Kyi enn de har hatt til juntaen i landet.
Suu Kyi har blant annet undertegnet en avtale som gjør Myanmar en del av Kinas gigantiske «belte og vei»-prosjekt, som satser på kinesiske investeringer i 70 land for å etablere handelsruter via flere kontinenter – også kalt den nye Silkeveien.
– Hæren har alltid vært skeptiske til Kina og anklagd dem for å støtte væpnede grupper som kjemper mot regimet i Myanmar. Mange av dem har brukt kinesiske våpen. Så det er rett og slett ikke logisk at Kina skulle støtte juntaen direkte, sier Tønnesen.
Det var også juntaens frykt for Kinas innflytelse i Myanmar som førte til at general Thein Sein åpnet Myanmar for politiske reformer i 2011.
– Thein Sein gjorde blant annet internett og smarttelefoner tilgjengelige for landets befolkning. Det har i dag gitt aktivister helt nye muligheter for mobilisering – men også for ryktespredning om blant annet kinesisk intervensjon, sier forskeren.
Sosiale medier og internett gjør at hæren ikke kan kontrollere protestene i landet like godt som tidligere.
– Hæren er rådvill nå. De vet at om de slår brutalt ned på protestene, slik de har gjort tidligere, vil verden se det live, sier han.
– Demonstrantene er også oppmerksomme på å spre seg i mindre demonstrasjoner flere steder, heller enn én stor på ett sted. Slik gjør de det vanskelig for å hæren å slå ned opprøret, sier Tønnesen.
Det internasjonale samfunnet, også Kina, Russland og India, stemte i FNs sikkerhetsråd for at Suu Kyi måtte løslates.
– Det å løslate Suu Kyi og gå i forhandlinger med henne kan bli en måte å komme seg ut av denne kinkige situasjonen på. Skjer dette må kuppgemalen Min Aung Hlaing gå av. Suu Kyi kan da være med å velge hans etterfølger, sier han og legger til:
«Om hæren slår brutalt ned på protestene, slik de har gjort tidligere, vil verden se det live»
— STEIN TØNNESEN, MYANMAR-EKSPERT
– Men Hlaing tok makta fordi han ønsket å bli president selv, så det blir ingen lett vei uansett. Det er vanskelig å forutsi hva som vil skje.
Tønnesen sier at protestene neppe vil stanse med det første og situasjonen vil fortsette å være fastlåst.
Suu Kyi er blitt anklagd for å styre egenrådig og luke ut all opposisjon hun måtte ha mot seg i partiet.
– Det stemmer at Suu Kyi har full kontroll over partiet. Det svekker henne på lang sikt, men på kort sikt styrker det henne at hun er personen som har full kontroll. Hun er fortsatt et samlende ikon, spesielt etter at hun forsvarte hærens forfølgelse av rohingyaene i Haag, sier forskeren.
Siden 2017 har over 800.000 rohingya-muslimer blitt drevet på flukt. Tusener skal ha blitt drept og hundrevis av landsbyer brent ned.
Flere av de etniske partiene i Myanmar støtter nå kuppet, sa en aktivist fra Yangon til Klassekampen forrige uke.
– De fleste etniske partiene sitter nok på gjerdet og er avventende til de ser hva denne maktkampen ender opp med. Men de etniske væpnede militsene har sett sitt snitt til å inngå fred med hæren, få en pause i kampen og bruke tida til å øke sin makt lokalt. De håper hæren vil gi dem mer autonomitet. General Thein Sein har gjort mer for en fredsavtale i landet, enn det Suu Kyi har gjort som landets regjeringssjef, sier han.
Seniorforsker Marte Nielsen, som også er Myanmar-ekspert ved Prio, tror heller ikke Kina aktivt støtter kuppet, men «de bidrar nok på et eller annet vis for å sikre seg samarbeidsvilje om hæren blir sittende», tror hun. Myanmar er viktig økonomisk og strategisk for Kina.
– Selv om de foretrekker Suu Kyi, vil de også jobbe med juntaen om de blir sittende.
– Dette kuppet var et feilsteg, og flere i hæren innser dette. Hlaing har satt sin egen maktlyst foran hærens beste. Det kan derfor hende at hæren avsetter Hlaing, sier hun.
