Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Med rett til å meina

Fellesskap er medisin mot fåmannsveldet.

Ingrid Fiskaa, lærar og stortingskandidat for SV

Framleis, etter mange års trening, synest eg det er ubehageleg å meina noko i det offentlege rommet. Eg har lært meg å framstå som roleg og sikker, og erfaring kjem godt med i møtet med nye situasjonar og roller. Likevel sluttar eg ikkje å forundra meg over kor tilsynelatande lett andre tar på det å stå på ein talarstol. Og sjølv om skriving er noko eg har høgare sjølvtillit på, har eg hjartet i halsen kvar gong noko blir publisert.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kalenderen

Snakket til unnasluntrere og feminister

I 1942 hyret Westinghouse Electric den grafiske designeren J. Howard Miller for å lage en rekke plakater. Plakatprosjektet skulle heve fabrikkarbeidernes arbeidsmoral og produksjon og minke sjansene for uroligheter og streik.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Feminist javisst

‘Hverdagskvinner’

Ære være dem som utfører arbeid som hele samfunnet er avhengig av.

Bodil Stenseth, historiker og forfatter

ENGASJERER: Historier om kvinnelige slitere er både sosial- og teknologihistorie nedenfra, skriver Bodil Stenseth. Her fra Telegrafverkets nummer-opplysning 08. Foto: Vraa, NTB NTB

Morgenen 9. april 1940, da Hitler-Tysklands soldater trampet i takt på Karl Johan, var unge Sigrid Andersen på jobb på «Riksen». Der hadde fiendens soldater allerede troppet mannsterke opp. «Riksen», som rikstelefonsentralen bare ble kalt, lå i Oslo sentrum. I «Telegrafen», Telegrafverkets gård i Kongens gate 21. Det var svært viktig at okkupantmakten kunne ha kontroll over alle meldinger som ble sendt derfra. Sentralbordsalen på Riksen hadde et større antall pulter som ble betjent av et ditto antall telefonistinner. Nå sto det en tysk soldat med våpen ved siden av hver og én av dem. Damene var under intens overvåkning. Ingen kunne forlate plassen sin uten lovlig grunn. De fikk hverken mat eller drikke, og avløsning, det var ikke på tale.

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Muna Jibril og Hanne Linn Skogvang skriver i Klassekampen mandager.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn