I onsdagens «Fokus»-kommentar står det at «mor» er erstattet med «fødeforelder» i forslaget til ny barnelov. Det riktige er at utvalget som har utredet barneloven, anbefaler kjønnsnøytral terminologi, som for eksempel «fødeforelder» i stedet for «mor». Ordet er ikke brukt i lovforslaget. Red.
I en kronikk i Aftenposten tar Mímir Kristjánsson til orde for å gjøre Oslo mindre. Vi som bor i hovedstaden, deler bofellesskap med 700.000, og Kristjánsson har vanskelig for å forstå at vi får en bedre by å bo i om vi blir 1,4 millioner. Bør Oslo fortsette å vokse?
Et godt spørsmål, syns jeg – og kanskje legger ordfører i Tolga, Bjørnar Tollan Jordet, et gullegg. SV-ordføreren i Østerdalen møter post-pandemien offensivt. Fins det en mellomting mellom jobb i Oslo og hjemmekontor? Ja, mener Jordet. Hva med å lage større kontorfellesskap, uavhengig av hvilken bransje du jobber i? Sånn at du kan jobbe i Tolga – med hovedkontor i Oslo – og likevel ha et jobbfellesskap å gå til?
Det er ikke lurt å ikke ha en arbeidsplass å gå til. Men det er heller ikke samfunnsnyttig at noen reiser 15 mil fram og tilbake på jobb hver dag. Jeg tror kontorfellesskapet i Tolga sentrum kan være en fornuftig løsning. Kan man ikke lære noe av folk som jobber i en helt annen sektor, hvis man har kontor vegg-i-vegg – og spiser lunsj sammen?
Kanskje kunne dette til og med få boligprisene i Oslo til å synke – sånn at en sjukepleier får råd til å kjøpe seg en leilighet i hovedstaden?
ESER UT: Oslo by. Håkon Mosvold Larsen
Da skal jeg til en arena der jeg ikke er på hjemmebane, men som jeg likevel må være en slags aktiv tilskuer til. Jeg leser tross alt Klassekampen.
Hva driver den mangfoldige kvinnebevegelsen med i forkant av 8. mars? Nå diskuterer de om kvinnedagen ikke skal være for kvinner, men for «kvinner og andre». Fordi noen kvinner etter sigende skal være født med penis, og dermed kan føde barn. Med penis. Utrolig nok understøttes synspunktet av utvalget som utredet ny barnelov, som har vurdert å erstatte «mor» med «fødeforelder».
Jeg tror det er mange som tenker som meg. Vi støtter av hele vårt hjerte hva vi mener er kjernen i kvinnekampen. Lik lønn for likt arbeid. Seks timers arbeidsdag. Kamp mot seksuelle overgrep. Trygge gater og torg.
«Jeg tror kontorfellesskapet i Tolga sentrum kan være en fornuftig løsning»
Men terf? Transekskluderende radikalfeminister? Skjønner ikke de som kjemper sånne kamper at det virker ekskluderende på folk flest? Noen av aktivistene mener til og med at de som stemples som terf-ere skal fratas retten til å fremme paroleforslag til 8. mars-toget!
Dette minner mistenkelig om fraksjonskampene i «Life of Brian». Hvorfor ikke for eksempel se til organiseringa av 1. mai-toget i hovedstaden? Her vedtas hovedparoler som alle kan stille seg bak. Forutsetninga er at du vil skifte ut Solberg-regjeringa, for å si det enkelt. Deretter er det fritt fram. Her tillates til og med folk som fortsatt er tilhenger av Stalin-diktaturet!
Ødelegger disse mini-seksjonene for helheten i markeringa? Tvert imot. Greier virkelig ikke lhbtq etc-kvinnene å gå i tog sammen med kvinner som syns det er litt rart å skifte i garderoben sammen med kvinner som har penis? På 8. mars – selveste kvinnedagen – må det da være mulig å kunne godta «avvikende» synspunkt?
Ukas lydspor: Hayley Williams – «Flowers for Vases».
Rettelogg: I første versjon av denne saken sto det at «mor» erstattes med «fødeforelder» i forslaget til ny barnelov. Det riktige er at utvalget som har utredet barneloven, anbefaler kjønnsnøytral terminologi, som for eksempel «fødeforelder». Ordet er imidlertid ikke brukt i lovforslaget.
KAN STRAFFE SEG: En såret palestinsk demonstrant bæres i sikkerhet etter kamp med israelske styrker på Gazastripa i 2018. Forbrytelser som er begått under disse demonstrasjonene, er blant dem ICC nå kan straffeforfølge.
FOTO: SAID KHATIB, AFP/NTB SAID KHATIB
Forrige fredag vedtok Den internasjonale straffedomstolen (ICC) at den har jurisdiksjon – juridisk myndighet – til å etterforske eventuelle krigsforbrytelser på Gazastripa, Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Reaksjonen fra Israels statsminister var krystallklar.
– Vi vil kjempe mot denne perverterte formen for rettssystem med all vår styrke, sa Benjamin Netanyahu i en offisiell videouttalelse og kalte ICC antisemittisk.
Nå melder flere medier at israelske myndigheter jobber på høygir for å motarbeide domstolen i Haag.
Avisa Times of Israel skriver at utenriksdepartementet har beordret «dusinvis av ambassader over hele verden til å be sine vertsland sende en ‘diskret melding’» til domstolens sjefaktor. Ifølge den amerikanske nyhetsnettsida Axios var notatet som gikk ut til diplomatene, klassifisert som en hemmeligstemplet hastemelding.
– I Israel ser vi nå at alle slags advokater jobber for fullt, og at diplomater ringer rundt til ambassader for å minne om at det finnes antisemittisme i verden, sier den profilerte journalisten og forfatteren Gideon Levy på telefon.
Kan «roe ned» lovbrudd
Levy, som skriver i avisa Haaretz, har i en årrekke kritisert Israels bosettinger, krigføring og maktbruk.
Nå sier israeleren at de raske og sterke reaksjonene fra myndighetene og diplomatiet «i seg selv er et håpefullt tegn», som får israelske myndigheter til å «tenke seg om to ganger før et neste luftangrep mot Gaza».
– Mange israelere er nervøse etter denne avgjørelsen. Dette kan i seg selv roe ned de villeste lovbruddene som begås i områdene, sier han.
Områdene Levy viser til, er tidligere pekt ut av ICCs gambiske sjefanklager Fatou Bensouda. I 2019, etter en såkalt innledende etterforskning, sa hun at det var «rimelig grunn til å tro at krigsforbrytelser var begått» på Gazastripen, Vestbredden og i Øst-Jerusalem – av både det israelske forsvaret IDF, Hamas og «andre væpnede palestinske grupper».
Krig, protest og bosetting
Bensouda viste også til tre konkrete hendelser der de ansvarlige kan bli dømt:
Gaza-krigen sommeren 2014, utløst av Israels militæroperasjon «Operation Protective Edge». Ifølge FNs estimater ble minst 2200 palestinere, 1500 av dem sivile, drept. Ifølge israelske myndigheter ble minst 73 israelere drept.
Protestene på Gazastripa som begynte i 2018, der en FN-gransking slo fast at israelske styrker skjøt mot «ubevæpnede demonstranter, barn og funksjonsnedsatte, og helsearbeidere og journalister, vel vitende om hvem de var».
Israelske bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, hvor rundt 700.000 israelere lever i dag.
Levy slo fast i en kommentar i Haaretz 7. februar at fordømmelsen av ICCs beslutning har vært unison i Israel.
– Man har ikke kunnet se noen andre reaksjoner enn den vi har sett fra Netanyahu – verken fra høyrepolitikere, ytre høyre, eller så å si hele den jødiske venstresida – selv om det knapt finnes noen venstreside her, sier Levy.
Gideon Levy GIL COHEN MAGEN
– Blir en eventuell etterforskning av krigen, protestene og bosettingene sett på som like urimelige, alle tre?
– Det er nyanser der, men i det store og det hele reagerer de fleste israelere like sterkt på alle anklagene.
Krigen i 2014 og drap på sivile under demonstrasjonene i 2018–2019 «anses i Israel for å ha vært nødvendig selvforsvar», hevder Levy. Synet på bosettingene skiller seg likevel litt ut, mener han.
– De anses for å absolutt ikke være en krigsforbrytelse – om du påstår det, vil de si du har mistet forstanden. Dette til tross for at bosettingene er den mest åpenbare krigsforbrytelsen av de tre, ifølge Genève-konvensjonene.
Levy viser til lovene som regulerer hva som tillates i krig. Artikkel 49 i den fjerde Genève-konvensjonen sier at en okkupantmakt «ikke skal deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes».
Lang og krokete vei fram
Den israelske skribenten forteller at nyheten om at ICC faktisk har jurisdiksjon til å igangsette en etterforskning, ga ham et håp han ikke har hatt på lenge.
– Der går ikke en eneste dag uten at forbrytelser begås i de okkuperte områdene. Det vet jeg etter å ha dekket dette i mer enn 30 år. Men etter 53 år med okkupasjon, der Israel har hatt total straffrihet, har kunnet gjøre hva de vil og totalt ignorert folkeretten og resolusjoner, er det internasjonale samfunnet nå for første gang klar til å etterforske – og kanskje også en dag straffe – de ansvarlige, sier Levy – før han passer på å senke sine egne forventninger:
«Nå sitter EU med nøkkelen»
— Gideon Levy, journalist og forfatter
– Dette kan bli en «game changer». Men det er en lang vei å gå.
Forrige ukes beslutning sier nemlig ikke noe om en etterforskning faktisk skal startes, og langt mindre om en rettssak noen gang vil finne sted. Det er i første omgang opp til sjefaktor Bensouda, og fra og med juni opp til hennes (foreløpig ukjente) etterfølger.
Allierte forsvarer Israel
Men Levy mener vissheten om at faktiske personer en dag kan stilles for retten i Haag, kan ha en sterk effekt ikke bare i Israel og Palestina, men også internasjonalt.
Instruksjonen som gikk ut til de israelske ambassadene forrige uke, skal ha bedt diplomatene drive lobbyarbeid inn mot regjeringer for å få dem til fordømme ICCs beslutning offentlig, skriver Axios. Denne uka har utenriksdepartementene i Canada og Australia gjort nettopp dette, og Tysklands og Ungarns utenriksministere har i offentlige uttalelser sagt de mener at ICC ikke har jurisdiksjon i saken. I tillegg har Ned Price, talsperson i USAs utenriksdepartement, sagt at Biden-regjeringen ser på ICCs beslutning med «alvorlig bekymring». Levy kaller USAs reaksjon «relativt mild».
– Biden er imot beslutningen, men er ikke like aggressiv som det Trump var, sier Levy.
– Under Trump sanksjonerte USA sjefaktoren og ICC-ansatte som etterforsket forbrytelser i Afghanistan. Hva tror du nå vil skje i denne saken?
– USA er jo ikke medlem av domstolen, så EU sitter med nøkkelen. Vil de være modige nok til å la domstolen gå videre? spør Levy, før han besvarer sitt eget spørsmål.
– Det er en fare for at land i Øst-Europa og muligens til og med Tyskland, kan trekke seg fra domstolen på grunn av denne saken. For om du er med i domstolen, vil du måtte arrestere siktede personer om de ankommer landet ditt. Kan jeg se for meg Tyskland arrestere Israels utenriksminister på flyplassen i Berlin? Nei, det er jo vanskelig å se for seg. Men jeg håper jo at domstolen vil få mer støtte. Det er den eneste internasjonale straffedomstolen vi har.
