Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Militærkupp tvinger stormakter til å revurdere sin strategi i viktige Myanmar:

Kina sitter rolig i båten

FØR KUPPET: Tilhengere av Nasjonalligaen for demokrati (NLD) på Yangon-elva før valget i Myanmar i fjor, da partiet gjorde et brakvalg. Mandag ble den folkevalgte regjeringen avsatt av militæret. FOTO: YE AUNG THU, AFP/NTB

TAKTISK TAUSHET: Mens fordømmelsene hagler etter kuppet i Myanmar, maner Kina til ro. Kineserne vil nødig miste posisjonen de fikk i landet da Aung San Suu Kyi var leder.

I forkant av gårsdagens krisemøte i FNs sikkerhetsråd om situasjonen i Myanmar, gjentok Kinas utenriksdepartement sitt tidligere budskap: Det internasjonale samfunnet må først og fremst bidra til politisk og sosial stabilitet i det sørøstasiatiske landet.

Fordømmelsene av militærkuppet i Myanmar mandag har kommet fra alle kanter. Kinesiske myndigheter har imidlertid ikke ordlagt seg like sterkt som vestlige land. Heller ikke statlige kinesiske medier bruker ord som «kupp» om hendelsen, der militæret i Myanmar erklærte unntakstilstand og pågrep landets sivile ledere – blant dem regjeringssjef Aung San Suu Kyi. Både Suu Kyi og en rekke parlamentarikere er nå satt i husarrest.

Balansegang

Beijings tilnærming til den siste utviklingen i nabolandet må sees i en større sammenheng, mener Myanmar-kjenner Kristian Stokke. Han er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, og har fulgt landet tett det siste tiåret. Stokke er også styreleder i Den norske Myanmarkomité.

– Kina var det forrige militærregimets viktigste støttespiller. Samtidig var landet, i militærets selvbilde, den største eksistensielle trusselen. Forholdet var preget av både en total avhengighet og en stor frykt for Kina, landets interesser og intervenering, sier Stokke.

En viktig motivasjon bak regimets demokratiske åpning for ti år siden, var å åpne opp for Vesten og slik skape en viss balanse, forklarer han.

– Regimet ville få inn Vesten som en motvekt og et forhandlingskort overfor Kina. Kina forsvant ikke ut av bildet, men det skjedde helt klart en maktforskyvning. Kina ble skjøvet litt tilbake, sier Stokke.

Så kom valget i 2015, da Aung San Suu Kyis parti, Nasjonalligaen for demokrati (NLD), gjorde et brakvalg. Selv om militæret fortsatt hadde sikret seg avgjørende makt gjennom grunnloven fra 2008, dannet NLD regjering med Suu Kyi som regjeringssjef.

Med dette skiftet balansen noe tilbake i Kinas favør – paradoksalt nok, bemerker Stokke.

– Aung San Suu Kyi var på mange måter Vestens yndling, men det ble ganske fort klart at hun ikke var den liberale, vestlige demokraten mange så for seg at hun var. Hun har først og fremst en burmesisk og buddhistisk demokratiforståelse, med vekt på orden og stabilitet, forklarer han.

Professoren viser også til at Suu Kyi var skuffet over Vestens vilje til «pragmatisk engasjement» med militærregimet, og skeptisk til «skiftet fra politisk engasjement til business» fra vestlig side.

– Den demokratiske åpningen ble sett på som en forretningsmulighet for vestlige aktører, og det ble raskt en konkurranse om å komme først inn og inngå avtaler med militæret og deres kumpaner. En del vestlige aktører ble med på det som var et ressursran.

Ned fra pidestall

Men det var spesielt etter den etniske rensingen av rohingya-folket i delstaten Rakhine i 2017 at forholdet mellom Vesten og Aung San Suu Kyi ble forsuret for alvor, påpeker Stokke. Suu Kyi har skuffet mange av sine vestlige tilhengere med sitt forsvar av militæret mot anklager om folkemord, blant annet fra Den internasjonale domstolen i Haag.

– Aung San Suu Kyi ble tatt ned av den demokratiske pidestallen Vesten hadde satt henne på. Mens relasjonen mellom Suu Kyi og vestlige regjeringer ble mer kronglete, kom Kina mer og mer inn i varmen, forteller Stokke.

Kina har hatt langvarige ambisjoner i Myanmar, som gir Kina direkte adgang til Det indiske hav uten omveien gjennom Malakkastredet. Stokke trekker fram at det har vært utbygging av oljerørledninger fra Rakhine-kysten i Myanmar til Yunan i Kina. Det kinesiske engasjementet har blitt oppskalert etter 2015, med diverse prosjekter innenfor Kinas såkalte Belt and Road Initiative, også kalt «Den nye Silkeveien».

– Kina har et komplekst engasjement med mange aktører i Myanmar – politiske, militære og økonomiske.

Kineserne har også blitt en aktør i fredsprosessen med Myanmars væpnede etniske minoriteter. Der fremmer ikke Kina ideen om en liberal fred, men en økonomisk fred; nemlig at økonomisk vekst og det å løfte folk ut av levekårskriser skaper grunnlag for fred, forklarer Stokke.

– Kina satser med andre ord ikke bare på én hest, men alle. Det er den sikreste måten å vinne et veddeløp.

Geopolitisk rivalisering

At Kina befestet sin posisjon i Myanmar under NLD-regjeringen, har ikke bare skapt motstand fra militæret. USAs president Joe Biden vil samle allierte i regionen og demme opp for Kina. India forsøker å få et fotfeste i Myanmar, mens Japan allerede spiller en viktig rolle som fredsmekler og bistandsmakt. Begge land er allierte av USA og Kinas største rivaler i Asia.

– Myanmar er nå arena for en intens geopolitisk rivalisering. Den handler om posisjoner, innflytelse, styresett, etniske konflikter og har ikke minst økonomiske dimensjoner. Myanmar er viktig i seg selv, men har også gått fra å være en hvit flekk på kartet til å bli geostrategisk, sier Stokke.

Myanmar-kjenneren peker på to konstellasjoner. Den ene er dominert av USA, og inkluderer aktører som EU, Japan, Australia og India. Den andre er dominert av Kina, og inkluderer land som Filippinene, Kambodsja og andre land i regionen.

– Etter kuppet kom Kina med en uttalelse om at de håper partene kommer til enighet og at man kan sikre stabilitet. Uttalelsen inneholdt ikke ord som demokrati. India, som har sine egne demokratiske problemer, kom på sin side med en klar fordømmelse av militærkuppet, påpeker Stokke.

Tenker langsiktig

Han tror kuppet vil skape problemer i forholdet mellom Myanmars militære og den vestlige konstellasjonen. Han ser for seg at Kina på sin side vil tenke langsiktig på hvordan landet kan fremme sine interesser i Silkevei-prosjektet og en ny økonomisk korridor som skal knytte Kina og Myanmar tettere sammen.

Om utviklingen i Myanmar de siste årene har vist noe, mener Stokke det er følgende:

– Dikotome forestillinger, som at Vesten og demokratiet står på en ene sida og Kina og militæret på den andre, med enkle skifter imellom, er overforenklinger. Virkeligheten er bestandig mye mer sammensatt.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production