Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Reder Olav Nils Sunde betaler knapt skatt, men er blant landets største støttemottakere:

Fikk 260 mill. av staten

KRISESTØTTE-BARON: Olav Nils Sunde eier Color Line og er en av Norges rikeste. Her er hilser Sunde (i midten) på tidligere trener i Aalesund FK Ivar Morten Normark (til venstre) før en kamp på Color Line station i 2015. FOTO: STEIN OVE EKORNESVÅG, NTB

SKEIVT: En av Norges rikeste redere betaler nesten ikke skatt, men får enorme summer i krisestøtte fra staten. Støtteordningen får hard kritikk.

Olav Nils Sunde er en av Norges rikeste menn, men han betaler omtrent ikke skatt.

Samtidig har Sunde det siste året mottatt enorme summer i støtte fra norske myndigheter.

Klassekampen har undersøkt hvor mye støtte Sundes selskaper mottar fra staten som kompensasjon under koronapandemien. Summen er astronomisk:

Sundes selskaper har til sammen fått 260 millioner kroner i statlig krisestøtte. Det gjør rederen til en av de aller største støttemottakerne i landet.

Har til smør på skiva

Olav Nils Sunde ble født inn i en rederfamilie i Ålesund, og har selv hatt stor suksess, først og fremst med rederiet Color Line, som han kjøpte i 1998. Sunde er kjent for å eie en rekke meget eksklusive eiendommer, blant annet Norges dyreste leilighet. Den består av nesten 1200 kvadratmeter på Tjuvholmen i Oslo, og kostet nesten en kvart milliard.

Ifølge Kapital har Sunde også brukt 75 millioner kroner på en sjøhytte i Tvedestrandfjorden.

Men på tross av sin formidable rikdom har sunnmøringen knapt betalt skatt de siste sju årene. Finansavisen skrev i desember at Sunde betaler mindre skatt enn en helt gjennomsnittlig nordmann.

Den søkkrike rederen har i snitt betalt 118.352 kroner i skatt de siste sju årene.

I stedet har han blant annet brukt pengene på fotballklubben Aalesund FK, som nå spiller på Color Line stadion og har nådd Eliteserien, mye takket være solid økonomisk støtte fra Sunde.

Klassekampen har vært i kontakt med Sundes investeringsselskap O N Sunde AS om denne saken, uten at selskapet har svart på henvendelsene. Det har derimot kommunikasjonsdirektør i Color Line AS Helge Otto Mathisen.

Color Line-konsernet har til nå fått 239,6 millioner kroner i krisestøtte fra staten.

– Vi er en stor bedrift med mange ansatte. Disse pengene går til akkurat det som er formålet med støtteordningen, nemlig å dekke faste uunngåelige kostnader når myndighetene har stengt ned bedriftene, sier Mathisen.

Han understreker at han uttaler seg på vegne av Color Line, og ikke eieren Olav Nils Sunde.

– Denne støtta gjør det mulig å komme i gang igjen. Så er det selvfølgelig en sammenheng mellom størrelsen på bedriften og støtteordningen, sier Mathisen.

– Vi har nesten ingen passasjerer. Vi har ikke inntekter. Virksomheten vår er stengt ned, og vi har om lag 1400 permitterte ansatte som nok blir strålende fornøyd når vi kommer i gang igjen, sier kommunikasjonsdirektøren.

– Øker forskjellene

Ole-Andreas Næss, forsker ved Norges Handelshøyskole (NHH), mener utbetalingene til Sundes bedrifter viser fram svakhetene i støtteordningene for næringslivet.

– Økonomer er nesten aldri enige, men nå ser vi at alle er enige om at staten ikke bør gi så mange hundre millioner til de største selskapene, sier Næss, og fortsetter:

– Det er veldig uvanlig at alle økonomer er enige om noe sånt, og jeg synes det er rart at det ikke blir lyttet til.

Næss mener det faglig sett ikke er tvil: Staten bør ikke dele ut penger til kapitaleierne.

– Det har en helt ekstrem påvirkning på ulikhet, og helt feil vel. Det rammer de som er fattige og de som mister jobben nå. De må bidra til å gi penger til Sunde. Det er helt utrolig at helt vanlige folk skal overføre til Sunde og andre rike eiere, og ikke motsatt, sier forskeren.

Overfører penger

I likhet med Næss ser økonomiprofessor Torfinn Harding ved NHH med undring på de store overføringene fra fellesskapet til selskaper eid av Norges rikeste.

De er begge klare på at ordningen kan skape økt økonomisk ulikhet. Harding understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Fordelingseffekten er ganske klar: Fellesskapet overfører penger til kapitaleierne. De store kapitaleierne er rike, får veldig mye av støtta, og de kunne fått lån. Det øker ulikheten, sier Harding.

Forsikrer eierne

De to økonomene mener resultatet av kompensasjonsordningen er at vanlige folk i realiteten forsikrer kapitaleierne.

– Det strider mot helt grunnleggende kapitalistisk tankegang. Eieren tar risikoen. Det er ikke vi vanlige arbeidstakere som skal forsikre deres investering, sier Næss.

«Det er ikke vanlige arbeidstakere som skal forsikre eiernes investering»

OLE-ANDREAS NÆSS, ØKONOMIFORSKER

De siste fem årene har Color Line-konsernet hatt et resultat før skatt på over 1,8 milliarder kroner til sammen. Det får Næss til å reagere.

– I gode tider sparer de opp enormt mye penger, og i dårlige tider får de enormt mye penger av staten, sier han.

Både Næss og Harding mener støtta til næringslivet heller burde vært gitt som lån. Slik kunne man unngått de uønskelige fordelingseffektene.

– Forskjellen på lån og kontantoverføringer er hvem som tar regningen. Med kontantoverføringer er det fellesskapet som tar regningen uansett Med lån tar bedriften regningen hvis de klarer seg, og banken, eventuelt staten som garantist, tar regningen hvis de går konkurs, sier Harding.

En viktig grunn til prinsippet om at staten skal forsikre arbeidsfolk og ikke kapitaleiere, er at kapitaleiere kan diversifisere risikoen.

– Kapitaleiere kan være i flere sektorer. Statsministeren sa nylig at 90 prosent av norsk økonomi går bra. Hvis du da er en kapitaleier og har spredd investeringene dine, så vil noen av virksomhetene dine gå bra, og noen ikke så bra, sier Harding.

MINDRE: Finansminister Jan Tore Sanner (H) har fått fullmakt fra Stortinget til å stramme inn krisestøtta til de aller største konsernene. 8 © FOTO: TOM HENNING BRATLIE
DELER UT: Kulturminister Abid Q. Raja forsvarer overfor VG «hver eneste krone» regjeringen har brukt på krisestøtte til kulturen. FOTO: SIV DOLMEN
KRISERAMMET: Hotellkonge Petter Stordalens imperium vakler. Han har fått mye penger fra staten for å redde konsernet sitt. Klassekampens gjennomgang viser at Stordalen har fått over 50.000 kroner per arbeidsplass i konsernet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Samling

Krisemilliardene

Staten har delt ut 8 milliarder kroner til koronarammede bedrifter. Klassekampen følger pengene – i hvilke lommer havner de?

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production