Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Dyreparken fikk 12 millioner i krisestøtte – tok ut 10 millioner i utbytte:

Stakk av med skatten

FANT GULL: Kaptein Sabeltann er en av de store inntektskildene for Dyreparken i Kristiansand. Kaptein Sabeltann AS fikk i fjor 45.712 kroner av staten, mens selskapet bak selve dyreparken fikk mye mer i statsstøtte. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB

PÅ TOKT: Det var et dårlig år for Kaptein Sabeltann og resten av Dyreparken i Kristiansand. Eierne tok likevel ut 10 millioner i utbytte fra parken – for å redde andre selskaper i konsernet.

Koronapandemien har nådd Kardemomme by, og heller ikke den mest berømte sjørøveren i Norge klarte seg på egen hånd i 2020.

Dyreparken i Kristiansand har derfor tatt imot 11,8 millioner kroner i statsstøtte, for tapt omsetning i vårmånedene.

Men samtidig som dyreparken har fått omfattende statlig hjelp, har eierne av tatt ut ti millioner kroner i utbytte. Utbyttet er det største som noen gang er tatt ut fra selskapet.

Det framgår av årsregnskapet til Dyreparken Utvikling AS. Den største eieren er det svenske investeringsselskapet Braganza AB, som har en eierandel på 93 prosent.

Investeringsselskapet er eid av den norske forretningsmannen Per G. Braathen.

Etter 12. mars

Beslutningen om å ta ut utbytte ble formelt tatt 26. mars i fjor, da årsregnskapet til Dyreparken Utviklingen AS ble fastsatt.

Det var etter at Norge stengte ned 12. mars. Pandemien rammet dyreparken hardt. I april i fjor var 150 ansatte i Dyreparken permittert.

Braganza forklarer selv utbyttet med at de hadde behov for å gi pengene som lån til sine andre virksomheter.

– Vi har prøvd å bruke likviditeten vår så klokt som mulig for at virksomhetene våre skulle klare seg, sier Braganzas Gunnar Grosvold, som er styreleder i Dyreparken.

Ingen begrensninger

Kompensasjonsordningen for næringslivet er ment å hjelpe koronarammede bedrifter med betaling av «uunngåelige, faste kostnader», som husleie, lys, forsikring og administrative tjenester.

Da ordningen ble vedtatt i andre halvdel av april, ønsket en samlet venstreside at selskapene som fikk støtte, skulle møtes med utbyttebegrensninger. Regjeringen og Fremskrittspartiet stemte mot disse begrensningene.

Resultatet var at ordningen ble vedtatt med en oppfordring om å utvise moderasjon i utbetaling av utbytte.

– Reddet andre selskaper

Gunnar Grosvold forklarer at det for Braganzas del handlet om å redde de andre delene av selskapet. Braganza eier blant annet et flyselskap og to reisebyråer og er hardt rammet av pandemien.

– Hvilke selskaper puttet dere pengene inn i?

– Først og fremst i det som heter Ticket Feriereiser AS, en norsk reisebyråkjede både på nett og med fysiske bedrifter, og det andre er Escape Travel, som er Norges fjerde største reisearrangør, sier Grosvold.

Han er styreleder i begge disse selskapene i tillegg til Dyreparken, og han er også daglig leder i Escape.

– Ta Escape som et eksempel. For at vi i det hele tatt skulle få statsgarantert lån, måtte vi selv skyte inn et lån på 15 millioner. Tilsvarende måtte vi låne et stort beløp til Ticket. Så støtta kommer ikke gratis for virksomheten, men betyr at eieren må inn med betydelige beløp for å få lånene. Og det er lånene som har gjort at virksomheter er sikret videre drift, sier han.

– Så klokt som mulig

Grosvold peker på de to reisebyråene som Braganza eier, og mener at selskapene ikke ville ha overlevd uten at eieren la inn ny kapital.

– Hvis du ser på Ticket og Escape, som står for et betydelig antall arbeidsplasser, så har omsetningsnedgangen fra mars og til i dag vært på over 90 prosent i begge to. Hadde vi ikke klart å gi lån til disse virksomhetene, så hadde det stoppa opp, sier Grosvold.

Han legger til at også reisebyråene har fått støtte fra staten, men at den støtta i seg selv ikke har vært nok til å holde selskapene flytende.

– For å i det hele tatt prøve å drive virksomheten videre, og ikke minst prøve å få penger tilbake av flyselskap og sånt, så har vi vært et antall personer på jobb. Det har vært nødvendig både for å holde det gående og for å sikre at vi skal ha en framtid – at vi i hvert fall en eller annen gang, i 2022, tjener penger igjen, sier han.

«Du kan ikke gi penger til et selskap og forvente at de bruker det akkurat som du vil hvis du ikke stiller noen krav»

OLE-ANDREAS NÆSS, FORSKER

– Vil du si at dere har brukt støttekronene mer effektivt enn ordningene la opp til?

– Vi har prøvd å bruke likviditeten vår så klokt som mulig for at virksomhetene våre skulle klare seg. Det som har vært målsettingen hele veien, er dette: sikre arbeidsplassene og sikre at virksomhetene, som historisk sett har livets rett, skal overleve. For vi vet at når folk en dag er vaksinert, eller andre ting gjør at man kan begynne å reise igjen, så kommer dette markedet sakte, men sikkert tilbake igjen, sier han.

Braganza-konsernet har litt over 1000 ansatte i Sverige, og omtrent 450 i Norge, ifølge konsernets egen årsrapport.

– Staten burde ha gitt lån

Krisestøtta til næringslivet har den siste tida fått mye kritikk fra økonomene.

En av dem som har ment at ordningen er lagt opp feil, er forsker Ole-Andreas Næss ved Norges handelshøyskole.

– Når du gir penger til et selskap, så vil eierne bruke de pengene sånn som de vil, sier Næss.

Han mener Dyreparken illustrerer hvordan hele ordningen til en viss grad er feilslått.

– Du kan ikke gi penger til et selskap og forvente at de bruker det akkurat som du vil hvis du ikke stiller noen krav, sier han.

Det generelle økonomiske prinsippet er at eierne skal ta risikoen, forteller Næss. Det er arbeidstakere, ikke eiere, staten skal forsikre. Derfor er han kritisk til at bedrifter får penger som rein støtte.

– Noen år går bra, noen år går dårlig. Det er risikoen for at det går dårlig, du får betalt for som eier. Det er sånn det er i et kapitalistisk samfunn, sier forskeren og fortsetter:

– Det kan ikke være sånn at med én gang du får et dårlig år, så skal staten komme inn og redde deg. Det er det underliggende, store ankepunktet jeg og andre økonomer har mot denne ordningen.

Næss mener det finnes en åpenbar løsning på problemet. Hadde staten gitt lån i stedet for støtte, ville de rette bedriftene nærmest automatisk stilt seg i kø for å ta imot.

– Hvis du har et dårlig år, så låner du penger og betaler tilbake i gode tider. Spesielt nå når renta er null, så er det lett å få lan for de store selskapene. Hvis du sier nei til lån, så er det fordi du ikke tror det kommer noe godt år etterpå, sier han.

MINDRE: Finansminister Jan Tore Sanner (H) har fått fullmakt fra Stortinget til å stramme inn krisestøtta til de aller største konsernene. 8 © FOTO: TOM HENNING BRATLIE
DELER UT: Kulturminister Abid Q. Raja forsvarer overfor VG «hver eneste krone» regjeringen har brukt på krisestøtte til kulturen. FOTO: SIV DOLMEN
KRISERAMMET: Hotellkonge Petter Stordalens imperium vakler. Han har fått mye penger fra staten for å redde konsernet sitt. Klassekampens gjennomgang viser at Stordalen har fått over 50.000 kroner per arbeidsplass i konsernet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Samling

Krisemilliardene

Staten har delt ut 8 milliarder kroner til koronarammede bedrifter. Klassekampen følger pengene – i hvilke lommer havner de?

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production