Det står ikke noe i Grunnloven om hva som må til for at en overføring av myndighet skal være «lite inngripende».
Dag Seierstad, rådgiver for SVs stortingsgruppe og medlem av fagrådet til Attac
Stortinget har bedt om Høyesteretts vurdering av myndighetsoverføringen i EUs fjerde jernbanepakke i forhold til Grunnloven. Kan Stortinget vedta «jernbanepakka» med alminnelig flertall, slik regjeringen foreslår – eller kan Stortinget fatte vedtak med tre fjerdedels flertall.
Vurderingen til Høyesterett avslutter ikke debatten om EUs fjerde jernbanedirektiv, men at debatten skjerpes uansett hva Høyesterett vedtar, kan nok hende.
Kjernen i den fjerde jernbanepakka er forordningen om EUs jernbanebyrå Era (2016/796) og direktivet om jernbanesikkerhet (2016/798).
Jernbanepakka innfører et sertifikat som skal gjelde for hele EU/EØS, og som alle jernbaneforetak må ha for å kjøre tog. Det er EUs jernbanebyrå (Era) som skal ha myndighet til å utstede, fornye, suspendere, endre, begrense og tilbakekalle sikkerhetssertifikatet. I Era er Norge flue på veggen – uten stemmerett.
Grunnlovens paragraf 115 tillater at Stortinget med tre fjerdedels flertall kan overføre myndighet til «en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til». Den paragrafen vil ikke regjeringen bruke.
Hjemmelen i § 115 er bare brukt to ganger. Første gang var i 1992 da Stortinget vedtok EØS-avtalen og den såkalte ODA-avtalen om overvåkingsorganet Esa og domstolen i EØS (Efta-domstolen). Andre gang var i 2016 da Norge knytta seg til EUs finanstilsyn via myndighetsoverføring til EU-organet Esa. .
I praksis har overføring av suverenitet til EU likevel skjedd stadig oftere. Det har skjedd ved det som er kalt en «lite inngripende» overføring av suverenitet. Da skjer overføringen med henvisning til Grunnlovens paragraf 26.2 som ikke åpner for overføring av suverenitet men som kan gi overføringen en slags ryggdekning ved å argumentere for at overføringen er «lite inngripende»
FELLESSKAP: Hvilke foretak som har tilgang til det norske jernbanenettet angår brede samfunnsmessige og politiske interesser. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn
Denne læren om «lite inngripende» overføring av myndighet har ingen dekning i Grunnloven. Der står det for eksempel ingen ting om hva som må til for at en overføring av myndighet skal være «lite inngripende».
Det er EUs jernbanebyrå Era som har eneretten til å tildele, endre eller tilbakekalle sikkerhetssertifikat. Lovavdelingen i justisdepartementet erkjenner i en høringsuttalelse om jernbanepakke 4 at dette er inngripende enerett: «Disse vedtakstypene har avgjørende betydning for hvem som kan trafikkere jernbanenettet i Norge. Dette kan isolert sett trekke i retning at det er tale om inngripende myndighetsoverføring», skriver Lovavdelingen.
Era kan overprøve vedtak fra norsk jernbaneforvaltning. I tillegg skal Era innkreve gebyrer og avgifter fra norske foretak for sertifikater, godkjennelser og tillatelser. Gebyrene fastsettes av EU-kommisjonen.
Sikkerhetsdirektivet pålegger at det fastsettes nasjonale regler om sanksjoner mot brudd på Eras vedtak. Dermed får EU-byråets vedtak virkning for hva slags handlinger som er straffbare i Norge. Norske foretak vil altså risikere straff og andre sanksjoner for ikke å følge vedtak truffet av Era.
Jernbanepakken innebærer også en overføring av domsmyndighet, fordi det er EU-domstolen som kan prøve gyldigheten av de vedtak Era treffer med virkning i Norge. Ved tvister om nødvendige tillatelser for å utføre jernbanevirksomhet i Norge, vil det være EU-domstolen og ikke Norges Høyesterett som dømmer i siste instans.
Overføringen av lovgivende myndighet er av prinsipiell betydning fordi Norge i fratas reservasjonsretten i EØS-avtalen. Det var den reservasjonsretten som måtte inn i EØS-avtalen for at avtalen ikke sulle være i strid med Grunnloven vår. Vi har ingen reservasjonsrett overfor vedtak Era
«I praksis har overføring av suverenitet til EU skjedd stadig oftere»
Jernbanen er en vesentlig del av infrastrukturen i det norske samfunnet, og drift av jernbane blir i betydelig grad finansiert gjennom offentlige midler. Hvilke foretak som har tilgang til det norske jernbanenettet angår derfor brede samfunnsmessige og politiske interesser. Også om slike grunnleggende hensyn finner Lovavdelingen at myndighetsoverføringen er «mer enn lite inngripende».
I en betenkning om konstitusjonelle sider ved jernbanepakken konkluderer professor Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo slik: «Innlemmes fjerde jernbanepakke i EØS-avtalen vil én uheldig virkning være at myndighet over norsk jernbanesektor utøves av organer som er fullstendig unndratt konstitusjonell og parlamentarisk ansvar og kontroll i Norge. Demokratisk og konstitusjonelt er det en uheldig men uunngåelig virkning.»
I en betenkning om EUs energipakkene 3 og 4 tar professor Peter Ørebech til orde for at det må gjøres en samlet vurdering av den myndighetsoverføringen som både tidligere energipakker og Energipakke 4 innebærer. Det samme gjelder også for jernbanepakke 3 og 4.
I begge disse to situasjonene er det gode grunner for å vurdere den samlede myndighetsoverføringen på saksfeltet. Ellers kan et alminnelig stortingsflertall omgå Grunnlovens mindretallsvern ved å dele opp og spre myndighetsoverføringen over tid.
Ekstra problematisk er det når de drøftingene som gjøres av Lovavdelingen og i stortingsproposisjoner er så skjønnsmessige og inkonsistente. Hovedinntrykket som fester seg er at grensedragningen for «lite inngripende» myndighetsoverføring ikke er en rettslig vurdering, men er politisk styrt for å utmanøvrere motstanden mot betenkelig overføring av suverenitet.
Ved grunnlovsrevisjonen i 2014 ble § 115 opprettholdt med sitt krav om tre fjerdedels flertall. Det grenser til det pinlige hvis Stortinget deretter med alminnelig flertall skal kunne gjøre vedtak som setter bestemmelsen til side.
Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet har gjort det klart at den vil stemme nei til jernbanepakke 4. Det er dermed bare de fire partiene til høyre i norsk politikk som vil slippe løs full konkurranse om passasjertransporten på jernbanen. Fram til stortingsvalget i september har de flertall på Stortinget.
Myndighetene hevder vi ser «lyset i enden av tunnelen». De har nok aldri sett en tunnel fra innsiden.
— Asle Toje i Aftenposten
Det er ingenting i blodet vårt som gjør nordmenn uegna til å sløye fisk, bygge hus eller plukke bær.
— Mímir Kristjánsson i Agenda Magasin
Hvis Jonas Gahr Støre hadde stengt og åpnet polet og nedlagt og opphevet hytteforbud i samme uke, ville noen kalt ham vingle-Jonas? Nei, hvordan kan man tro det.
— Kim Heger på Twitter
Ja det er meg, studenten som har vært isolert på sine 12kvm hele høstsemesteret med hele sitt sosiale liv og sin arbeidsplass på PCen i nesten et år nå som reiste hjem til jul og var isolert i sin families hus i 3 uker til hun reiste tilbake til hybelen som er skylden i pandemien
— @antonymet på Twitter
Herregud! Hvis det er lov å si.
— Torbjørn Røe Isaksen i Politisk kvarter fredag
Portrett
Hjerteknuseren
Roald Aga Haug er egentlig sjenert. Det er når han ikke er musikalartist, familieterapeut og ordfører i Sør-Norges største kommune.
Skal du være en ordfører for mange, slik Roald Aga Haug vil, og det over et stort område med både krafthistorie og bonderomantikk, så må du være en pragmatiker. Men mest av alt må du være «ein doer» – altså, en som vet hva han vil, men som uten å vite akkurat hvordan, gjør det likevel.
Som når han glemmer teksten på «Blue Christmas» foran 400 publikummere i kirka og dekker over det med et par ekstra «halleluja» og smelter hjertene til damene på første rad. Altså en improviserende «doer».
Uten å ha gått gradene i Arbeiderpartiet, gjorde han sin entré i kommunestyret i Odda i 2003, og ble ordfører i 2015. I 2019 tok Ap innersvingen på Senterpartiet, og Haga ble ordfører i den nye storkommunen Ullensvang. Han er visstnok sjelden å se på rådhuset, for han er alltid på farta, men akkurat nå er det der han er.
– Vet du ikke hvem det er?
– Eh, nei …
Klassekampens utsendte utveksler nervøse blikk med både ordføreren og mannen som stirrer mot oss fra et gigantisk fotografi i trappeoppgangen i rådhuset i Odda. Mannen på bildet har bart og buskete øyebryn.
– Nei?!
Haug ser på oss med en rynke mellom øynene.
– Det er Lech Wałesa!
Det blir stille i den halvmørke trappeoppgangen. Øynene til Haug smalner, og rynka blir enda dypere.
– Vet dere ikke hvem Lech Wałesa er?! Og dere er fra Klassekampen. Han rister på hodet og snur ryggen til.
Vi går med bøyd hode bak brumlebassen av en ordfører videre opp trappene. Skjennepreken har satt spor. Og vi som hadde hørt rykter om at han er en «entertainer», en som stiller opp på alt fra førjulsfester, gamlehjem til lokale musikaler.
Så bryter Haug den klamme stillheten, snur seg og gliser.
– Kødda! Det er en arbeider fra smelteverket.
Latteren runger opp gjennom den halvmørke trappeoppgangen. Det kjennes som de innrammede arbeiderne fra smelteverket, Oddas «svarte hjerte», gir ekko til ordførerens hikst. Vi er gjort til latter.
– Men, dere må vite hvem Lech Wałesa er. Det bare må dere. Jeg føler meg gammel når jeg oppdager slikt. Alle på min alder vet hvem den polske fagforeningsbastionen er.
Men Roald Aga Haug er ikke gammel. Han er bare 48 år, og fortsatt med på «ungdomsfest». Som da den yngre garde i Odda ville «banke jula inn». Ordføreren ble invitert til å synge, og siden nei er et ord han glemmer i avgjørende øyeblikk, var han plutselig på Oddas rocka haraball – med en mikrofon i hånda.
– Det skulle være hardcore-konsert, så jeg kunne ikke ta noen av mine Presley-klassikere, så de ba meg ta den der, du veit, den «Du Hast» av de der …
Haug lener seg bakover og fester blikket i taket. Han tenker så det knaker.
– Rammstein!
Haug smiler fornøyd og humrer mens han myser med øynene og ser det for seg. Ordføreren som headbanger «Du Hast». Om det var bedre, verre eller like bra som da han sto bak kirkedøra før julekonserten og tenkte «hvorfor i hælvete sa jeg ja til dette?» vet han ikke helt.
– Jeg synes det var rart og unødvendig med snorklipping i starten da jeg ble ordfører, men etter hvert så skjønte jeg at det handler vel så mye om ordførerkjedet og dressen, og mindre om mannen inni. Ordføreren er lokalsamfunnets representant, og da er det viktig å stille opp.
Helt siden Haug innså dette, har han altså sagt ja til alt. Det betyr at dagene til ordføreren i Ullensvang, innimellom møter og kommunebudsjetter, går med til å synge «In the Ghetto» på gamlehjemmet og ha samtaler på butikken. Det siste liker han godt, til familiens fortvilelse.
– Å sende meg på Domus for å kjøpe et brød betyr at jeg kommer hjem tre timer etterpå.
Haug sier Domus, men det han mener er Coop. I Odda er det mye som heter det som en gang var.
– Så du er utadvendt?
– Nei, egentlig ikke. Jeg er sjenert og tenker ofte at jeg ikke vil gå bort til folk. Hva skal jeg bry dem med? Men de kommer til meg. Ofte vil de bare fortelle noe, og da vil jeg gjerne lytte.
Haug lyttet til mange også før han ble en syngende ordfører. Han har vært både familieterapeut, ruskoordinator og leder av Nav i Odda.
«Vi er ikke så glad i heltedyrking i Odda. Vi liker å vise fram hverdagsfolk»
— ROALD AGA HAUG
Bakgrunnen for det er ikke mer tilfeldig enn at de startet undervisning litt seinere på dagen på sosiologi enn på historie da han begynte å studere i Bergen. Å stå opp tidlig er ikke enn av ordførerens favorittaktiviteter. Hva en sosionom egentlig var, visste han ikke da han begynte på studiet, men utdanningen ble definerende for veivalget han gjorde.
– Da jeg var på jobbintervju for Nav i Odda, sa jeg at jeg vil at folk skal være stolte av å jobbe i Nav. Det var helt nytt for folk. Stolt av å jobbe i Nav!?
Det var nytt, og Haug var noe nytt. Han satte i gang en rekke tiltak og investerte både penger og tid i å gi meningsfylt arbeid til Oddas rusavhengige, og dem var det mange av. Det toppet seg i 2009, da ei 17 år gammel jente døde av overdose.
– Mediene sto i kø, TV 2, Bergens Tidende, de var alle her. Bildet av Odda som ble malt i mediene, var dystert, og det var sant. Hadde dere vært her på den tida og gått i sentrum, ville dere ha sett mange sprøytenarkomane.
Rus ble satt på agendaen, og Haug kjøpte inn nye snøfresere og skikkelig utstyr for å sette folk i arbeid. Da ble det bråk. Nav hadde strenge budsjetter, og det måtte da være nok med brukt utstyr. Men Haug forsvarte seg med at du må investere for å kunne spare seinere. Dessuten har han aldri likt byråkratiets treighet.
– Skal du få noe gjort, må du ta avgjørelser. Jeg opplever at resultatene på papiret, måloppnåelser som kan vurderes, blir viktigere enn de faktiske handlingene og resultatene.
– En byråkrat som ikke liker byråkrati?
– Verdig arbeid, skikkelig arbeid og et trygt sted å bo er grunnleggende om folk skal finne veien ut av en vond spiral. For å få til det må du handle, sier Haug.
Arbeidet ga resultater, og etter hvert fikk Odda flere positive medieoppslag.
– Å se bilder av Oddas skumleste typer med bakeforkle i avisa, var viktig. Vi organiserte aktiviteter folk ville gjøre, som å bake eller dra ut på fjorden for å fiske.
Haug liker som nevnt ikke at ting går treigt, og i en periode lagde han korte kommandolinjer mellom ulike arbeidsplasser. Han tok på seg jobben som helse- og sosialsjef, ruskoordinator, Nav-leder og koordinator for samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak – alt på samme tid. Det er tre og en halv stilling.
Christopher Olsson
Det ble korte kommandolinjer, men også kortslutning for Haug.
– Jeg ble litt kvalm. Jeg jobbet 16 timer i døgnet og ble aldri ferdig, da gikk jeg ned til 12. Jeg måtte jo sove også.
– Hva med din egen helse?
Roald Aga Haug slår hendene ut og ser ned på sin egen kropp.
– Ikke så bra.
– Så jobben som ordfører er egentlig litt avslappende?
Før ordføreren rekker å svare, svarer dattera Nina, som har en pause i hjemmeundervisningen.
– Han jobber ikke mindre enn før.
Kvelden i forveien så vi Nina på AUF-møte på rådhuset.
– Men du følger i hans fotspor?
– Jo, men nei. Jeg har ikke planer om å jobbe så mye, sier hun.
– Jeg jobber mer enn det man bør, legger Haug til.
– Lørdag, søndag, jul og nyttår. Jeg er på jobb mer eller mindre hele tida.
Sine aller første leveår bodde Roald Aga Haug rett ved smelteverket. Men så flytta familien inn i nasjonalromantikkens høyborg: Aga-tunet. Aga er et gammelt høvdingsete og var en av de viktigste gårdene på Vestlandet i middelalderen. Deler av familien hans bodde nærmest i et folkemuseum, og han løp mellom de freda laftehusene for å spille kort og lytte til høylytte diskusjoner.
– Det gikk i den kalde krigen, USA, Russland og atomvåpen. De voksne kunne være rykende uenige, men de kranglet aldri. Folk tror ofte at vi her i Odda krangler, men vi gjør ikke det, vi diskuterer, og når vi er ferdig med det, så er vi ferdige med det, sier Haug.
Tilbake i rådhuset er det nåtidas politiske strider som må tas hånd om.
– I Odda tror mange at du må ha rikelig med hammer og sigd for å være ordfører. Du må komme fra arbeiderklassen eller være barn av en industriarbeider.
Haug er selv barn av en sveiser og har jobbet sine sommerskift på Zinken, Bolidens sinkfabrikk i Odda, og passer godt inn i mønsteret.
Haug legger til:
– Men det stemmer ikke. Om du ser på dem som har vært ordførere før meg, så er det en god blanding. Her finner du alt fra ingeniører og elektrikere til lærere, og den mest legendariske var jo skolesjefen Sverre Indrebø som satt 20 år i Oddas storhetstid. Og så har du meg da, med bakgrunn fra Nav.
– Hva tenker du om påstanden om at Arbeiderpartiet har mistet kontakten med grasrota?
Haug er ikke enig i premisset.
– Det er tull å si at Arbeiderpartiet er et parti bare med folk som har klatret opp fra folkedypet eller fra arbeiderklassen. Partiet har alltid hatt en blanding av representanter, både dem som kom fra vanskelige kår, og dem med høyere utdannelse. Dette skjønte Einar Gerhardsen da han satte sammen regjeringer, og dette har fulgt Ap i årene etterpå.
– Så du er ikke en del av elitenes parti?
– Det er for lett å si at de har blitt en gjeng med broilere og akademikere. Ting har endret seg, men det er ikke Ap som har endret seg, det er samfunnet som har endret seg. Hele samfunnet vårt har blitt mer utdannet. Før, i 1970, gjorde fagarbeiderne avanserte utviklingsjobber på fabrikkene, men nå må du være ingeniør, og sivilingeniører gjør den jobben ingeniører gjorde før. Jeg vil heller si at vi har blitt fagsnobbete. Jo mer vi utdanner oss, dess mindre kan vi gjøre.
– Hva mener du med det?
«Verdig arbeid og et trygt sted å bo er grunnleggende for å finne veien ut av en vond spiral»
– La oss ta mitt yrke. De beste pedagogene, de som burde ha vært med barna, for det er den direkte kontakten som betyr mest for dem, de er ikke der, for de sitter som veiledere.
– Så Jonas Gahr Støre har like mye hammer og sigd som dem før ham?
– Ja, og kanskje enda mer. Jonas har vært tydelig på industripolitikk, og han gjorde en kjempeinnsats for sykehuset i Odda i motsetning til den rødgrønne regjeringen som la ned sykehuset på Rjukan. Jeg opplever at Jonas er misforstått. Når jeg kommer på Zinken, så sier arbeiderne til meg: Han er ikke en av oss. Hva mener dere med det? spør jeg dem da. Jonas har vært mer opptatt av smelteverket sine kår enn mange før ham.
– Så Ap er misforstått?
– Jeg tror man har lyktes godt med å stemple Ap-topper som elitister. Faktisk så mye at folk i vårt eget parti begynner å tror på det.
Å tenke nytt er en del av Haugs mantra. Og han liker nye initiativ. Et av dem er den voksende epleproduksjonen som har gitt grobunn for satsing på regionens signaturdrikk: Norges sjampanje.
– Det finnes over 20 nystartede sidergårder, og mange av dem er unge folk. Jeg vil at folk skal flytte hit og se tilbudene vi har. Her har vi folkebad, vi har kino, bibliotek, konserter og litteraturfestivaler.
I tillegg har de en helt egen musikal. «Albert og Leonie» ble satt opp i 2019 og handler om hvordan et moderne samfunn blir til. Ordføreren spiller selvfølgelig en av rollene, og stykket ble spilt midt i Oddas gamle signatursted: smelteverket.
Etter en årelang strid om å bevare eller rive smelteverket midt i sentrum av Odda, endte dragkampen et sted som passer Haug veldig godt: med en avgjørelse. Og enda bedre: en pragmatisk avgjørelse. Nå skal deler av det rives, noe bevares og mye skal videreutvikles for framtidig bruk. Det er en verkebyll som nå er borte fra ordførerens skuldre.
«Det er for lett å si at Ap har blitt en gjeng med broilere og akademikere»
Mens vi kjører gjennom de høyreiste konstruksjonene som står igjen, peker Haug på svære fotografier montert på veggene, et slags utendørsgalleri. Bildene viser folk i det kjente Hardanger-landskapet. Skaut og ljå, menn og kvinner som herser høyet på garden. Industri og bonderomantikk som hånd i hanske.
– Vi er ikke så glad i statuer og heltedyrking her i Odda. Vi liker å vise fram hverdagsfolk.
Plutselig svinger han av og kjører rett inn blant brakker og maskiner.
– Sjå, der er Lothepus!
Han vinker mot to menn i kjeledress.
– Kor det går?
Haug ruller ned vinduet og en kar stikker hodet inn. De snakker om framtidige bobilcampingplasser rett over elva og andre planer for området.
Hodet i bilvinduet er visst ingen ringere enn kommunens største realitystjerne, og her i området enda mer kjent enn Lech Wałesa.
Nå har Lothepus spurt ordføreren om han ikke vil bli med i et nytt tv-program han holder på med. Og vet du hva ordfører Roald Aga Haug sa?
