MILJØKRAV: Sydvaranger-gruva i Øst-Finnmark har fått nye eiere. Nå stiller kommunen krav til dem. Bildet er fra 2010.
FOTO: JAN-MORTEN BJØRNBAKK, NTB Jan-Morten Bjørnbakk
Denne uka ble det kjent at det amerikanske gruveselskapet Tacora Resources har kjøpt malmgruva i Sør-Varanger, inkludert bygningsmasse og en del av eiendommene.
I en sjupunktsliste stiller politikerne i finnmarkskommunens utvalg for miljø og næring klare krav som må innfris for at gruveselskapet skal få utslippstillatelse fra kommunen.
Tirsdag behandlet utvalget søknaden fra Sydvaranger Drift AS om revidert utslippstillatelse. Hensynet til befolkningen og miljøet går igjen på kravlista. Rådmannens innstilling ble bare delvis fulgt, og et forslag fra SV og Rødt vant fram da utvalget behandlet kommunens krav til utslippstillatelse.
Vil vite om konsekvenser
Før Sør-Varanger kommune gir grønt lys krever politikerne at en godkjent driftsplan samt en konsekvensutredning skal foreligge.
«Miljøavtrykket må reduseres til et minimum. Gråbergbrytingen skal være på et absolutt minimum. Dette kan gjøres ved at gruva velger underjordsdrift som driftsform», heter det i vedtaket.
Politikerne krever at friluftsområder og boligområder som ligger i nærheten av Sydvaranger, ikke skal forringes ytterligere og at reindriftas behov skal ivaretas.
I alle år har overskuddsmasser og kjemikalier fra gruva blitt deponert i en nærliggende fjord. Lokalt i Sør-Varanger øker skepsisen til slike fjorddeponi, som også andre gruveselskap ønsker å praktisere.
Vil verne om fjorden
Lokalpolitikerne krever: «Det må etableres et undersøkelses- og overvåkingsprogram for å avdekke kjemiske virkninger på Bøkfjorden og dreneringsvann fra gruva», og: «Det må gjennomføres undersøkelser for å belyse om utslippet har effekt på laksebestanden i Bøkfjorden – som er en nasjonal laksefjord».
Fjordene i Sør-Varanger er også mye benyttet til fiske og fangst, blant annet av kongekrabbe, og kommunen vil at gruveselskapet ivaretar næringer som lever av fjordene.
Fungerende ordfører Pål Gabrielsen (SV) påpeker at fordelen med oppstart av gruva, med arbeidsplasser til mange, kan være større enn miljøbelastningen. Men han ser helst at drifta legges om slik at utslipp til naturen kan opphøre.
Gruveselskapet ble etablert i 1906, og var eid av staten til gruva ble lagt ned i 1997. På det meste hadde AS Sydvaranger over tusen menn og kvinner i arbeid. Etter nedleggelsen har ulike private eiere drevet med uttak av malm og produksjon av jern-pellets.
Sentrum eller venstre? Arbeiderpartiet er i villrede.
Arild Rønsen
Huet mitt har begynt å innstille seg på stortingsvalget. Virkeligheten er ikke sånn – men det føles litt sånn: Nå eller aldri. Hvis venstresida ikke greier å kaste Erna etter åtte år i turbulens med storm i kastene innad i regjeringa – når skal vi da greie det?
Det fins flere veier til målet. Sjefen i Trøndelag Ap har falt ned på Trygve Slagsvold Vedums formel – en «Ap/Sp-basert regjering». Dette er, slik jeg ser det, ei dødslinje. Dette blir en regjering som ser mot sentrum – kanskje med ønske om å dra KrF inn i folden?
Mímir Kristjánsson, Rødts stortingskandidat i Rogaland, vil ha «alle med». Alle som vil kaste Erna. Minste felles multiplum. Spørsmålet er om denne linja vil føre til at vi får en regjering som er venstreorientert. Jeg lurer. Og jeg leser Knut Kjeldstadli: «For dagens venstreside er kanskje en konklusjon at den trenger å vite og skjønne mer om denne alliansepartneren.»
Om hvem er «denne alliansepartneren» Kjeldstadli snakker om? Senterpartiet.
TJENER FOR MYE: Oslo-ordfører Marianne Borgen. Fredrik Hagen
Vi ser nå hvordan Sp fullstendig prinsippløst kåler det til i klimapolitikken. I Oslo er de motstandere av det glimrende forslaget om nullutslippssoner i sentrum. Fordi? Reinholdere som skal på jobb midt på natta har ikke annet alternativ enn dieselbilen.
Unnskyld meg, men jeg sier som Keith Richards: – Give me a break. Venstresida må finne svar på hvordan økte CO2-avgifter ikke i urimelig grad skal ramme vanlige folk i distriktene. Men hvor mange reinholdere er det som skal på jobb mellom 01.30 og 05.30 i hovedstaden? Målt mot fordelen av rein luft i sentrum, etter hvert i hele byen?
I Mímirs ånd velger jeg å gå til noe som kan samle den breie venstresida. Ned med politikerlønningene! Jeg har i mange år holdt liv i denne problematikken. Nå ser det ut som det er mulig å få noe til å skje. Eivor Evenrud og Siavash Mobasheri i Oslo Rødt har helt sikkert rett i at SV-toppene i Oslo konsekvent har stemt mot å senke sin egen lønn. Men nå er det på tide å se framover. Tilgi gamle synder. For nå tror jeg presset er i ferd med å bli for stort.
«Vi ser nå hvordan Sp fullstendig prinsippløst kåler det til i klimapolitikken»
I Klassekampen får Torgeir Knag Fylkesnes (SV) spørsmålet:Er det akseptabelt at ordførarar og varaordførarar har over ein million i lønn? Fylkesnes er krystallklar: Nei!
Jeg velger å tro at Fylkesnes har makt nok i SV til å sørge for at dette blir partiets politikk, også i praksis. At 1,4 millioner til ordfører Marianne Borgen så fort som mulig er historie. Om så skjer, tror jeg Raymond Johansen og Rita Ottervik vil bli tvunget til å stand-in line. I anstendighetens navn.
Da vil vi ha kommet et godt stykke på vei. Elefanten i rommet? LO. Hans-Christian Gabrielsen: Hele Slemmestad vil gi deg stående applaus om du senker lønna di med en halv million!
Sp er en nødvendig samarbeidspartner denne gang. Men om en Ap-leda regjering skal endre politikken, ikke bare hvem som sitter på taburettene, må politikken forankres i den virkelige venstresida: SV, Rødt og MDG.
Verdens atommakter ruster heller opp enn å bli med i det historiske forbudet:
Martin Uleberg
GJENSKINN: To russiske kvinner går forbi russiske militærkjøretøy under en parade i Moskva i fjor. Nå ruster stormakta opp sitt atomarsenal. FOTO: DIMITAR DILKOFF, AFP/NTB DIMITAR DILKOFF
I dag trår forbudet mot atomvåpen i kraft og blir med det en del av folkeretten. Det gjør det ulovlig å bruke, utvikle og besitte atomvåpen for alle landene som formelt har sluttet seg til avtalen. Så langt har 51 stater gjort dette. De befinner seg i hovedsak i Afrika, Latin- og Sør-Amerika og Asia.
– Dette putter atomvåpen i samme kategori som kjemiske og biologiske våpen. Dette er våpen som i dag er helt uakseptable å bruke, sier Daniel Högsta.
Han er programkoordinator i Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), som er organisasjonen som har tatt initiativ til forbudet, og han mener dette er en historisk dag.
Moralsk press
Högsta tror forbudet vil gjøre det vanskeligere og mer stigmatiserende å basere forsvarsstrategien sin på kjernevåpen.
– Det vil gjøre det vanskeligere for land som Norge å beholde sitt dobbeltmoralske standpunkt.
Högsta refererer til at Norge på en side sier at de er for en atomfri verden, samtidig som den norske staten baserer sin forsvarsstrategi på kjernevåpen.
– Land som Norge gir atommaktene og atomvåpen legitimitet, sier han og viser til at natoland uten egne atomvåpen blir beskyttet av USAs «atomparaply».
Det betyr at USA vil gjengjelde kjernefysiske angrep på land under paraplyen med egne kjernefysiske våpen.
– En forsvarsstrategi som inneholder atomvåpen, gir inntrykk av at de er ordinære våpen som er lov å bruke, sier Högsta.
Begrenset effekt
Siden forbudet ble stemt gjennom av 122 land i FNs generalforsamling 20. september 2017, har 80 land markert sin politiske tilslutning til avtalen gjennom å signere den. 51 land har ratifisert avtalen, altså formelt godkjent avtalen i egne nasjonalforsamlinger.
Norges utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har ved flere anledninger vært kritisk til avtalen.
Verdens ni atommakter, USA, Russland, Frankrike, Storbritannia, Israel, Kina, Pakistan, India og Nord-Korea, er ikke omfattet av forbudet.
«Et forbud der ingen kjernevåpenstater er med, har ingen effekt. Nedrustning må være balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar», sa Søreide fra Stortinget talerstol 5. mars 2019, da Stortinget stemte mot norsk tilslutning til avtalen.
– Ingen av atommaktene eller deres allierte har sluttet seg til forbudet. Blir det da ett symbolforbud, Högsta?
– USA hadde ikke brukt så mye krefter på å forsøke å stanse et symbolvedtak.
Ican-koordinatoren viser til at amerikanerne har jobbet mot forbudet helt fra begynnelsen. USA har ved flere anledninger advart land mot å slutte seg til avtalen. Så seint som i oktober i fjor oppfordret USA landene som har ratifisert avtalen, til å trekke sin støtte tilbake.
– Denne avtalen har demokratisert debatten om atomvåpen. Tidligere var det bare noe stormakter fikk lov til å mene noe om. Forbudet gir land i sør muligheten til å si ifra, sier Högsta.
«Denne avtalen tar oss ikke nærmere reell nedrustning på kort og kanskje heller ikke lang sikt»
— MÅLFRID BRAUT-HEGGHAMMER, PROFESSOR I STATSVITENSKAP
Strekker ikke til
Målfrid Braut-Hegghammer er professor ved Universitetet i Oslo, der hun blant annet forsker på kjernevåpen og ikke-spredning.
– Forbudet kan bidra til å sette økt fokus på nedrustning, sier hun.
Braut-Hegghammer påpeker likevel at forbudet har flere store utfordringer.
– Denne avtalen tar oss ikke nærmere reell nedrustning på kort og kanskje heller ikke lang sikt.
Grunnen til det er at atommaktene ikke tiltrer forbudet.
Professoren trekker fram en annen avtale som den viktigste når det kommer til nedrustning:
«USA hadde ikke brukt så mye krefter på å forsøke å stanse et symbolvedtak»
— DANIEL HÖGSTA, PROGRAMKOORDINATOR I ICAN
– Ikkespredningsavtalen er fortsatt den viktigste pilaren i det globale regimet som skal hindre spredning av kjernevåpen, sier hun.
Ikkespredningsavtalen trådte i kraft i 1970 og hadde som mål å begrense atomvåpen til de fem opprinnelige atommaktene – USA, Kina, Frankrike, Russland og Storbritannia – og forplikte disse til å arbeide for nedrustning på sikt. Siden da har Nord-Korea, India og Pakistan utviklet kjernevåpen, mens det er uklart når Israel fikk det.
Oppslutningen om denne avtalen er mye breiere enn forbudet som trer i kraft i dag: 191 land har sluttet seg til ikkespredningsavtalen, inkludert de fem opprinnelige atommaktene.
Ruster opp med nye våpen
Både Högsta og Braut-Hegghammer peker på forbudsavtalen som en kjærkommen god nyhet etter en lang periode med tilbakeslag i nedrustningskampen:
– Vi er i en farligere situasjon i dag enn i 2017. Flere atomvåpenstater moderniserer sine våpen og gir dem en mer sentral plass i sin forsvarsstrategi, sier Braut-Hegghammer.
USA har under president Donald Trump økt budsjettbevilgningene til atomvåpen og har økt antallet kjernevåpen og modernisert arsenalet. Russland har også økt sine bevilgninger. I tillegg har kinesiske myndigheter gitt signaler om at de reviderer sin atomvåpenstrategi.
Professoren peker videre på at Iran-avtalen ikke nødvendigvis blir enkel å redde for USAs nye president Joe Biden etter en tid med store svingninger i USAs utenrikspolitikk.
– Biden har ingen tidsmaskin. Trump har klart å så tvil rundt det at USA kan forplikte seg på troverdig vis til avtaler med ti års forpliktelser etter så store svingninger vi har sett under Trump – og nå Biden-administrasjonen, sier Braut-Hegghammer.
Biden har dessuten sagt at han ønsker en utvidet Iran-avtale, noe som vil bli krevende å få til.
Braut-Hegghammer trekker samtidig fram Bidens signaler om at han vil ha en tettere dialog med Russland om rustningskontroll, og at Moskva allerede har signalisert vilje til dette.
Högsta håper presidentskiftet også kan føre til at USA blir mindre fiendtlig innstilt mot forbudsavtalen:
– Jeg håper USA vil anerkjenne at vi deler det samme målet, at atomvåpen skal forsvinne fra jorda, sier han.
