Hvorfor bruke tid og krefter på kvinner i filosofihistorien? For meg er svaret enkelt: Kvinner har spilt – og fortsetter å spille – en viktig rolle i vår forståelse av erkjennelse, moral, samfunn, kunst og historie. Forskning omkring kvinner i filosofihistorien er ikke nødvendigvis knyttet til en idé om at det finnes en særegen kvinnelig filosofi eller fornuft. Men hvis man skal ta for seg verk skrevet av kvinner, må man likevel ha in mente den historiske og institusjonelle særstillingen de har stått i. Kvinner har i stor grad vært utestengte fra akademiske stillinger og fra det fellesskapet og den tryggheten en institusjonell ramme gir. Deres erfaringer er naturlig nok preget av dette.