Langt de fleste som har lest, sett og satt pris på Maurice Leblancs historier om gentlemanstyven Arsène Lupin, har falt for lekenheten og de nøye planlagte og elegant utførte tyveriene, som (nesten) alltid rammet slemminger som ikke fortjente bedre. At bøkene ble skrevet i en annen tid (for ikke si verden) – i Frankrike, på begynnelsen av 1900-tallet – gjorde dem bare mer fascinerende. Opp gjennom årene er det blitt gjort mange forsøk på å filmatisere bøkene og å ta med seg sjarmen og stilen til et nytt medium, med blandet hell. Arsène Lupin-fans vil derfor trolig nærme seg Netflix’ nye, franske storserie «Lupin» med en slags skrekkblandet fryd. Det bør også uinnvidde gjøre.