To ganger i året prøvekjører sivilforsvaret sirenene. Fra hustak i alle bydeler ruller lyden gjennom Oslo. Da stopper jeg alltid opp, lytter til de intense lydene, til de bølgende klangene som gnisser mot hverandre i uhørte intervaller. Inne i hodet mitt utkjempes det en kamp mellom analyse og ren nytelse. Hva er det som gjør at jeg synes akkurat denne lyden er så fantastisk? Hvorfor står jeg her og håper at lyden aldri skal stanse? En gang åpnet jeg vinduet til arbeidsrommet og fikk gjort et lydopptak jeg kanskje kan bruke i et fremtidig musikkverk. Da slo det meg at disse sirenene ikke bare er en estetisk nytelse, de betyr noe. De er en melding til byens befolkning: Viktig melding, lytt til radio.