Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sårbare

LederKatrine Ree Holmøy4. januar 2021

Et år har gått siden myndighetene i Wuhan varslet om en type lungebetennelse forårsaket av en ny type koronavirus. I løpet av få måneder satte viruset sitt tydelige preg på hele verden, og siden er det registrert 1,8 millioner koronarelaterte dødsfall. På vei inn i det nye året ledsages vi av nyutviklede vaksiner som vi håper vil bekjempe viruset. Men smittetrykket er fortsatt høyt i Norge, og Folkehelseinstituttet (FHI) frykter at smittetallene snart kan være tilbake på samme nivå som under smittetoppen i november. Nye tiltak er på trappene. Som FHI-sjef Camilla Stoltenberg sa til Klassekampen lørdag, kan vi ikke puste ut ennå.

Eit nederlag for miljøet, eit nederlag for demokratiet.

Utvatna grunnlov

FokusOlav Randen, geitebonde og forleggjar4. januar 2021

§ 112 i grunnlova seier at borgarane no og i framtida har rett til ein natur «der produksjonsevna og mangfald blir haldne ved lag», og dei har rett til informasjon om verknadene av planlagde inngrep. Dette var bakgrunnen for klimasøksmålet frå Natur og Ungdom og Greenpeace. Organisasjonane hevda at løyve til oljeutvinning i Barentshavet står i motstrid til paragrafen, at klimafølgjene ikkje er vurderte og at løyva difor må kjennast ugyldige. Høgsterett avsa dom i saka 22. desember. Saksøkjarane tapte i alle spørsmål.

Salt i britiske sår

Kalenderen4. januar 2021

Saltmarsjen i mars-april 1930 førte til den første massearrestasjonen av uavhengighetsaktivister og tilhengere av Mohandas Karamchand Gandhi fra Porbandar i delstaten Gujarat. I dag er det 89 år siden den britiske kolonimakten igjen så seg nødt til å fengsle den spinkle og standhaftige uavhengighetsforkjemperen Mahatma (sanskrit for «stor sjel») uten lov og dom. Gandhi lanserte sin stayagraha, marsj mot saltskatten, fra Ahmadabad til Dandi etter at Indian National Congress hadde markert Indias uavhengighetsdag i Lahore 26. januar 1930.