Da jeg var liten, var jeg en dårlig taper. Spesielt når jeg spilte med broren min i gata. Jeg var minst og tålte ikke å tape. Når jeg holdt på med sport på skolen, amerikansk fotball og baseball, fant jeg meg i regler og kunne til og med akseptere nederlag, selv om jeg alltid ble sint når jeg tapte. Men i gata – når vi spilte med egne regler, hockey eller baseball – ble jeg helt gal da jeg tapte.