Maktens språk kan ta mange former, noe forfatter Solveig Aareskjold demonstrerer i kommentaren «Lancelot og metoo» i sommer, den 18. juli. Her bruker Aareskjold sin posisjon som fast spaltist i Klassekampen til å opptre som aktor, dommer og bøddel i en rettsprosess hun vet svært lite om. Samtidig bryter hun Vær varsom-plakatens punkt 4.5 ved å skrive skyldkonstaterende om en dom som ikke er rettskraftig. Hvorfor denne iveren etter å dømme en person hun ikke kjenner i en pågående rettsprosess hun ikke har innsikt i?