Den nye normalen?

«1933 var et dårlig år» het John Fantes posthumt utgitte bok, i norsk oversettelse av Per Petterson. 2020 har også vært et dystert år som har stått i koronapandemiens tegn. I april i år var over 400.000 mennesker uten arbeid, og som Klassekampens nyhetssjef skriver i en årsoppsummering i dag, står mange i fare for å bli stående permanent utenfor arbeidslivet. Fortsatt er nesten 200.000 ledige eller permitterte. «Vaksiner er bra, men Norge er ikke friskmeldt før folk er tilbake i jobb», som LO-leder Hans-Christian Gabrielsen sier til Fri Fagbevegelse.
Det norske systemet har likevel bestått testen gjennom denne mørketida. De folkevalgte på Stortinget har jobbet dag og natt for å sikre en forsvarlig sosial profil på krisepakkene, og partene i arbeidslivet har bidratt til å dempe de verste effektene av stengningen. Fremdeles er mye ugjort og mange er rammet, men samholdet og fellesskapet er styrket. Samtidig har vi sett betydningen av en velfungerende nasjonalstat. De fleste ønsker å bruke staten som et nødvendig og aktivt politisk redskap for å sikre næringsutvikling, grønn omstilling og sosial utjevning, i kontrast til de siste tiårenes markedsliberalistiske hegemoni. Distriktsopprør og motstand mot sentralisering har også preget året vi er i ferd med å forlate. En av de viktigste kvalitetene ved Norge er at det er bosetting og næringsliv over hele landet. De to offentlig utnevnte distriktsutvalgene har begge pekt på behovet for en politisk snuoperasjon. Demokratiet må også vitaliseres ved at det i større grad representerer interessene til det store flertallet av vanlige arbeidsfolk i by og bygd. Hvis høytlønnede elitesjikt får dominere og sette premissene for den politiske utviklingen, styrer vi mot tillitskrise og samfunnsmessig kollaps.
2020 var et dårlig år, akkurat som 1933 var det i USA. Men 1933 var også året da det snudde. Roosevelt ble president og innledet det sosiale reformprogrammet New Deal, som ga den amerikanske arbeiderklassen og distriktsbefolkningen deres rettmessige plass i samfunnet. I Norge er tida også inne for et politisk skifte. Det er solsnu nå.

Med nyheten om at Marokko og Israel inngikk en såkalt normaliseringsavtale, fulgte også at Trumps administrasjon anerkjente Marokkos suverenitet over Vest-Sahara, et område okkupert av Marokko siden 1979. Etter samme mønster som USAs utenriksminister Mike Pompeo, som for noen uker siden sto på de okkuperte Golanhøydene og erklærte at USA mener dette området nå tilhører Israel, valgte Trump igjen å ignorere folkeretten.

Blant planetene på de gamle skoleplansjene var Jupiter den største og mest imponerende. Tenk å få studere den tause overflata nærmere! Det fikk romsonden Cassini-Huygens på denne dag for 20 år siden, altså 30. desember 2000, da den foretok sin nærmeste passering av Jupiter. Romsonden var ubemannet, og resultat av et samarbeid mellom Nasa, Esa og Agenzia Spaziale Italiana. Den ble skutt opp fra Florida i 1997, og det endelige målet var Saturn. På den lange veien dit hadde den andre oppgaver, som å studere Jupiter, fremdeles en ganske mystisk planet.

Solsnu

Nyttår på Jupiter