Med nesten 11.000 milliarder i Oljefondet har norske politikere penger til nesten hva som helst. For å unngå fristelsen til å bruke penger som fulle sjømenn, har et bredt politisk flertall innført selvpålagte restriksjoner på hvor mye oljepenger de kan bruke.

Handlingsregelen skal sikre at politikerne ikke bruker mer enn 3 prosent av Oljefondets verdi årlig.

I møte med klimakrisa, med dystre utsikter for oljesektoren på toppen, står utfordringene i kø. Årlige investeringer i olja er, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), anslått å stupe med mellom 60 og 110 milliarder i løpet av det neste tiåret. Norge må omstille økonomien raskt.

Nå er det gryende uro for at handlingsregelen kan stå i veien for nødvendige statlige investeringer til grønn omstilling.

Vil bort fra oljeavhengighet

– Handlingsregelen er ikke hellig skrift. Det må være rom for tilpasning i møte med vår tids utfordringer, sier Knut Anton Mork, tidligere sjeføkonom i Handelsbanken, og nå professor i samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim.

Han mener det haster å kvitte seg med oljeavhengigheten både av hensyn til arbeidsliv og klimaet. Da må norsk økonomi sikres grønne bein å stå på.

Mork har brukt førjulstida på å tenke høyt, både i NRK P2 og en kronikk i Dagens Næringsliv, på hvordan politikerne kan komme seg rundt utfordringen. Han ser flere mulige løsninger. En av dem vil for mange oppfattes som radikal.

Ønsker nytt klimafond

– Hvis det er viktigere for framtidige generasjoner å få bygd et lavutslippssamfunn enn å ha penger i verdens aksjeobligasjonsmarked, så bør vi kanskje sette til side en del av fondet til klimaomstillingen, sier Mork.

Han vil ikke binde seg til et beløp, men ser ikke bort ifra at opptil 1000 milliarder bør skilles ut fra det nær 11.000 milliarder store fondet. Disse klimamilliardene skal ikke omfattes av handlingsregelen, men brukes til grønne investeringer i Norge, eventuelt også utlandet.

Mork understreker at det må legges strenge føringer også på hvordan pengene i et «klimafond» skal brukes.

«Handlingsregelen er ikke hellig skrift»

— KNUT ANTON MORK, SAMFUNNSØKONOM

– Dette må for all del ikke bli en beslutning det tas lett på. Det er store penger det er snakk om her, sier Mork.

Han mener et slikt grep kun bør tas gjennom et bredt forlik i Stortinget.

– Tror du dette er realistisk i overskuelig framtid?

– Ja og nei. Det virker ikke alltid realistisk å få til breie forlik, men vi må løfte ideene likevel. Jeg synes det er veldig uheldig hvordan politiske fløyer i Norge forsøker å monopolisere klimasaken. Det gjør det vanskeligere å få til forlik, sier han.

Det er et stort klimaengasjement over hele det politiske spekteret, mener Mork. Derfor er han skuffet over at MDG har valgt side i politikken, og mener at særlig SV og Rødt snakker om klima som en venstresidesak. Mork understreker at utfordringer med handlingsregelen kan løses på andre måter.

• Kutt i offentlige utgifter.
• Tilsidesettelse av handlingsregelen i en avgrenset periode, med påfølgende innstramninger seinere.
• Dele opp klimainvesteringene over mange år, så man ikke utfordrer handlingsregelen. Risikoen er at omstillingen vil ta lang tid.

– Modig forslag

Forslaget om et klimafond møtes med entusiasme av Magnus Marsdal, leder i tankesmia Manifest.

– Morks modige utspill er et symptom på noe større. Kravet om et lederskap med store muskler i klima- og industripolitikken er sterkere enn politikerne har trodd, sier Marsdal.

Manifest har de siste årene hatt grønn omstilling som en av sine hovedsaker.

Marsdal er ikke enig i at man må ha et bredt forlik for å gjennomføre planene.

– Hvis Høyre vil tviholde på Stoltenbergs regel, som ble laget i en helt annen økonomisk situasjon, synes jeg ikke det skal hindre de rødgrønne partiene i å sette fart på det grønne industriskiftet og bruke statens styrke til å styre denne utviklingen i rødgrønn retning, sier Marsdal.