Med begrenset suksess har EU i ti år prøvd å tøyle amerikanske tek-kjemper som Google, Facebook og Apple. Tirsdag presenterte EUs danske visepresident og konkurransekommissær Margrethe Vestager nye, omfattende digitale reguleringer og enorme bøter hun håper skal stagge Silicon Valleys voksende markedsmakt i Europa.

Men i EU-parlamentet – der reguleringene skal behandles de neste to årene – møter hun motstand fra både gigantvennlige høyregrupperinger og venstrekritikere som mener Vestager lar Silicon Valley slippe billig unna:

– Kommisjonen burde gå mye lenger, og de peker ikke på elefanten i rommet: tek-selskapenes enorme markedsmakt. Deres forretningsmodeller forblir uberørt, sier Paul Tang på telefon fra Brussel.

Tang sitter i EU-parlamentet for Nederlands sosialdemokrater PvdA. Han lover å kjempe for endringer når forslagene skal diskuteres fra januar av.

Kan få gigantbøter

De nye reguleringene er EUs første oppdatering av markeds- og tjenesteregler for internettselskaper på 20 år. Tiltakene er del av et proteksjonistisk grep fra EU-president Ursula von der Leyen, som vil ha mer «teknologisk suverenitet» i et globalt kappløp med USA og Kina.

The Digital Markets Act skal begrense storselskapers favorisering av egne tjenester og produkter, for eksempel i søkeresultater. Lovgivningen skal også gi Brussel mer innflytelse over eventuelle oppkjøp av mindre konkurrenter. The Digital Services Act gir på sin side internettselskaper mer ansvar for ulovlig innhold på sine plattformer.

De er designet for å ramme store plattformer – såkalte portvoktere – hardest. Ifølge EU er portvoktere digitale plattformer med en årlig inntekt på over 6,5 milliarder euro de siste tre årene, og til sammen minst 45 millioner brukere i minst tre EU-land. Dette omfatter alle de amerikanske tek-gigantene: Google, Facebook, Amazon, Apple og Microsoft.

Selskaper som bryter reglene, kan få bøter på inntil 10 prosent av globale inntekter. Dersom et selskap bøtelegges tre ganger i løpet av fem år, truer EU med å bryte det opp.

Svakt liberalt instinkt

EU-parlamentariker Tang presiserer at han er positiv til forslagenes retning og intensjoner. Han mener imidlertid at kommisjonen burde gitt seg selv langt større makt til å stanse aggressive oppkjøp – og bryte opp monopoler.

«Selskapenes lobbykampanje kommer til å være massiv»

— PAUL TANG, EU-PARLAMENTARIKER

Men ikke minst: utfordre forretningsmodellen som Google og Facebook tjener nesten all sin inntekt på, nemlig masseinnsamling av persondata som brukes til målrettede reklamer fra annonsører.

Så lenge selskapene fritt kan bruke persondata til reklame, «er forbrukere, annonsører og forleggere fortapt», ifølge Tang. Han mener EU, for å motvirke USA-giganters markedsmakt, må ramme inntektsmodeller og «begrense, om ikke forby, personlige reklamer».

– Hvorfor går ikke EU-kommisjonen lenger?

– Jeg skylder på kommissærenes liberale instinkt om å ikke blande seg inn i selskapers forretningsmodell. Det er imidlertid helt nødvendig. Situasjonen er ute av kontroll, sier Tang.

Tiemo Wölken fra de tyske sosialdemokratene SPD har tidligere fremmet et forslag om tøffere reklame-regulering. EU-parlamentet støttet dette forslaget.

«Kommisjonen har ikke levert på dette punktet», skriver han i en e-post.

«Uten effektiv beskyttelse mot slik målretting kan plattformer fortsette å promotere synlighet til oppmerksomhetssøkende innhold for å øke annonseinntekter og dermed øke spredning av desinformasjon, konspirasjonsteorier og annet skadelig innhold», skriver han.

Google-bekymring

Som Klassekampen skrev tirsdag, bruker Silicon Valley-selskaper som Google store summer på lobbykampanjer for å vanne ut reguleringene.

Lekkede interne dokumenter har avslørt at Google særlig satser på en fortelling om at strengere reguleringer vil bety tapte jobber og inntekter for europeiske borgere.

«Vi er bekymret for at det virker som de spesifikt angriper en håndfull selskaper og gjør det vanskeligere å utvikle nye produkter for å støtte små bedrifter i Europa», uttalte Googles visepresident Karan Bhatia i en pressemelding i går.

Selskapet har fortsatt god tid til å spre en slik fortelling før reguleringene eventuelt trer i kraft. Lovforslagene skal nå – i minst to år – gå gjennom diskusjoner i EU-systemet. Først ut er parlamentet. Der påvirkes blant annet høyrealliansen EPP av Google-finansierte tenketanker som med penger fra selskapet lager omstridte rapporter om negative konsekvenser ved nye reguleringer.

– Frykter du at lobbykampanjen kan føre til at reguleringene vannes ut framfor at de blir styrket, Tang?

– Selskapenes lobbykampanje kommer til å være massiv, men jeg er ikke nødvendigvis så bekymret. Politikere på høyresida er helt klart tek-selskapenes fremste mål, men også disse ser hvordan europeisk konkurranseevne undertrykkes.

Tang håper en slik forståelse kan skape en brei tverrpolitisk allianse i parlamentet.

Samtidig kan en annen EU-prosess skape avgjørende presedens for spørsmål om markedsmakt i Europa. Kommisjonen vurderer i disse dager Googles kjøp av selskapet Fitbit, som gjennom treningsklokker samler inn store mengder helse- og aktivitetsdata.

Tang peker på at de sensitive dataene gjør oppkjøpet svært kontroversielt.

Wölken mener det er stor sjanse for at Google vil bruke dataene til reklame.

«Det gir lite mening å haste en så viktig avtale gjennom akkurat når reglene for praksis i næringslivet er i ferd med å endres», sier han.

Tang hyller amerikanske konkurransemyndigheters ønske om å reversere Facebooks oppkjøp av Instagram og Whatsapp. Han mener også at EU må gå hardt inn for å stanse aggressive oppkjøp.

Nå er det et stort spørsmål hvilken posisjon USAs nye president Joe Biden kommer til å innta overfor tek-gigantene. Demokratene har tradisjonelt hatt tette bånd til Silicon Valley.

Biden-administrasjonen har den siste tida ansatt folk i det stille med bakgrunn fra selskaper som Facebook og Google.