Rekord i antall tv-seere | Klassekampen

Sagene bokhandel i Oslo har gjort det skarpt i år. Men på landsbasis er boksalget på nett i ferd med å passere salget i butikk.

For den norske bokbransjen som helhet er de nye funnene fra «Kunst i tall» ingen lystelig lesning. Siden 2013 har den totale omsetningen av bøker i Norge falt med én milliard kroner.

En annen tendens er at stadig mer av boksalget skjer på nettet, enten i form av lydbokstrømming eller kjøp fra nettbokhandler, forlagenes egne nettsider eller utenlandske bokkjemper som Amazon.

I 2013 foregikk 72 prosent av bokomsetningen i fysiske butikker. I 2019 var andelen nede i 52 prosent.

Med andre ord: Hvis utviklingen har fortsatt med samme takt i år, har nettsalget trolig passert butikksalget allerede.

Vekst i et kriseår

For den lille og uavhengige bokhandelen på Sagene, som i fjor ble kåret til landets beste bokhandel av Forleggerforeningen, peker pilene i motsatt retning.

Da Klassekampen snakket med daglig leder Angelique Heggheim i mars, hadde myndighetene iverksatt full nedstengning av landet. For hver dag som gikk, ble det færre kunder som kom innom butikken, og Heggheim var bekymra for fortsettelsen. Ni måneder seinere ser hun langt mer optimistisk på mulighetene for at bokhandelen, som hun eier sammen med ektefellen, skal komme seg helskinnet ut av koronakrisa.

Grafikken viser hvordan inntektene fra salg av litteratur fordeler seg på fysiske og digitale utsalgssteder.

– Vi har faktisk økt vår omsetning under pandemien. Hvor mye er jeg usikker på, men det er vel omtrent 20–30 prosent vekst sammenliknet med fjoråret, sier Heggheim.

Hva denne uventede omsetningsveksten kan skyldes, har hun ikke helt svaret på. Men hun er glad for at det er mange beboere i nærområdet som støtter opp om sin lokale bokhandel.

– Under denne pandemien har det vært få muligheter for sosiale møtepunkter. Å dra innom en lokal bokhandel blir kanskje det nærmeste man kommer et slags arrangement, hvor man kan snakke om og bli tipsa om god litteratur, sier Heggheim.

At totalomsetningen av fysiske bøker går ned fra år til år for bransjen som helhet, mener Heggheim i stor grad må tilskrives de store bokhandelkjedene og deres strømlinjede forretningskonsept for bøker.

– De har skutt seg selv i foten ved å holde på som de gjør. Når kjedene utelukkende prioriterer store kvanta med bestselgere, og alle tilbyr de samme varene, blir det ikke noe personlighet igjen.

– Det må bli som det blir

«Kunst i tall» viser at bokbransjens samlede inntekter fra digitale produkter var på 814 millioner kroner i fjor – en tredobling siden 2013.

I samme periode har salget av fysiske bøker sunket med 4 prosent årlig.

«Å dra innom en lokal bokhandel blir kanskje det nærmeste man kommer et slags arrangement»
— ANGELIQUE HEGGHEIM, BOKHANDLER

Norli-sjef John Thomasgaard er alt annet enn overrasket over at stadig større deler av boksalget flyttes over til nett. Han mener spenningen først og fremst knytter seg til om trenden vil fortsette eller flate ut.

– Dette er helt i tråd med hva vi planlegger ut ifra, sier Thomasgaard, som også er nestleder i styret til Bokhandlerforeningen.

– Er dette en ønskelig utvikling?

– Det må bli som det blir. For oss handler det om å ha produkter, løsninger og tjenester tilgjengelig for leserne, så får de selv bestemme hvor de vil kjøpe bøkene.

– Tror du den økte digitaliseringen vil påvirke salget av smalere forfatterne? I en fysisk butikk vil det vel være flere muligheter til å vise fram et bredt utvalg?

– Nei, det er i beste fall en myte at en stabel med smal litteratur i en bokhandel fører til salg. Dessuten selger vi utrolig bredt fra vår nettbokhandler, selv om det naturligvis er noen bøker som går igjen, sier Thomasgaard.

Han mener det først og fremst er medieomtale og anmeldelser som fører til salg av de smalere forfatterskapene.

Frykter ikke nedleggelser

I forrige uke kom nyheten om at Tanum legger ned sin siste fysiske butikk, hovedutsalget på Karl Johan i Oslo.

Før jul i fjor gikk Notabene-kjeden konkurs, noe som medførte at et titall norske byer og tettsteder mistet sitt eneste bokutsalg.

John Thomasgaard i Norli mener imidlertid det er overdrevet at nedlegging av bokhandler fører til færre tilbud i distriktene.

– Mitt inntrykk er at det fortsatt er godt med bokhandler i distriktene, og at livskrafta der er god. Utviklingen handler mer om at det kanskje er blitt én bokhandel på et kjøpesenter, i stedet for to–tre.

INTERNASJONALEN: Den britiske forfatteren J.K. Rowling og hennes bøker om den litterære skikkelsen Harry Potter har nådd en stor leserskare verden over. Nå melder BBC at et eksemplar av boka «Harry Potter og de vises stein» er solgt på auksjon for over 800.000 kroner. Ifølge BBC stammer eksemplaret fra et førsteopplag på 500 bøker som ble gitt ut i 1997.

DEUL

Årets vinner av den internasjonale Ibsenprisen lyste opp den pandemiske førjulstiden.

«Holiday Sauce … Pandemic»

Av og med: Taylor Mac

Kostyme: Machine Dazzle

Musikk: Matt Ray

Produsent: Pomegranate Arts.

Strømmes på Nationaltheatrets nettsider.

Aldri før har høsten virket så lang og så grå. I Oslo er det så grått at det virker som om været har bestemt seg for å være på lag med pandemien og ikke la oss glemme hvordan det står til i verden et lite øyeblikk. Årets vinner av den internasjonale Ibsenprisen, den amerikanske scenekunstneren, dramatikeren og dragartisten Taylor Mac, kunne ikke komme til Oslo for å motta prisen. Utdelingen måtte avholdes uten publikum og uten prisvinner, men den digitale sendingen ble imidlertid en fest som løftet meg ut av hjemmet og den grå virkeligheten med lys, lek, kjærlighet og glede.

Den internasjonale Ibsenprisen ble utdelt for første gang i 2007 og er på hele 2,5 millioner kroner. Summen alene gjør det til en høythengende og prestisjefull pris, og alle mottakere har vært store navn i den internasjonale teater- og dramatikkverdenen. Den skal deles ut i forbindelse med Ibsenfestivalen på Nationaltheatret, men også den ble avlyst i år. Det er heller ikke til å komme bort fra at festligheten ved utdelingen forsvinner litt når alt må foregå via skjerm. Hjemmets kveldskaos foregikk rundt meg da jeg satt meg ned lørdag kveld helt uten glitter, stas eller sjampanje, men forflytningen inn i Macs verden i forestillingen med den besnærende tittelen «Holiday Sauce … Pandemic!» ble likevel en reise ut av hverdagsligheten.

Mac var alene i rommet og tok publikum imot med en stemme så rolig og varm at jeg følte meg underlig velkommen, til tross for at Mac satt i New York og jeg satt på et barnerom i Oslo. Mac selv så ut som en blanding av et verk av renessansemaleren Giuseppe Arcimboldo, der menneskelignende figurer er laget av frukt eller grønnsaker, og en karnevalsdronning fra Rio de Janeiro. Både kostymet og maskearbeidet var svært imponerende og fascinerende unikt. Frukt dekket hodet som en slags krone, og ansiktet var sminket med frukt og grønnsaker sånn at haken var dekket av en squash og nesen av en pære. Den klare grønnfargen som preget uttrykket, var varm, lysende og inviterende.

Temaet for forestillingen var i all hovedsak den kommende julefeiringen og all ambivalensen det går an å møte feiringen med. For det første er det en tid for visuell overflod og sterke følelser, men det er også en tid for ettertanke og religion. Viktigere for Mac er det kanskje likevel at det kan være en problematisk familietid, særlig hvis legning og kjønnsidentitet ikke stemmer overens med hvordan en biologisk familie synes ting bør være. Uten å vike unna disse store problemene skaper Mac en inkluderende og varm verden der hat kompenseres med kjærlighet. Det blir et skeivt paradis der lek og seksualitet er en styrke, noe som binder mennesker sammen.

Mac overføres live fra New York, men i tillegg får vi presentert flere andre sekvenser med animasjoner og gjester som synger eller opptrer. Selv om uttrykket er godt tilpasset formen de har tilgjengelig, og at det derfor føles verken som filmet teater eller som tv-underholdning, er det klart at det digitale formatet har noen begrensninger. Den episodiske dramaturgien med ferdigproduserte musikkinnslag og festhilsener gjør at forestillingen får et preg av familieunderholdning, bare at det her er inkludert halvnakne menn i tangatruser og penispynt.

Det er det visuelle uttrykket og den trygge og kjærlighetsfulle leken som gjør at jeg likevel overgir meg fullstendig. Til tross for gjennomgående respekt for julen som kristen høytid, oppleves ingenting så hellig at det blir ekskluderende.

Leken med kjønnsuttrykk, dysfunksjonelle familier, kostymer og glitter skaper en verden som kjennes som et varmt pledd, uten at det blir konformt eller ensformig. I en times tid ble jeg påminnet at verden er mangfoldig, varm og morsom – og at julen handler om medmenneskelighet med glitrende pynt.

Færre bokkjøp over disk

Vekst i et kriseår

– Det må bli som det blir

Frykter ikke nedleggelser

Det skeive paradis

«Holiday Sauce … Pandemic»