Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kan statsstøttet faktasjekking bidra til et løft for norsk sakprosa? Det tror Prosa-redaktør Merete Røsvik:

Ønsker statlig faktastøtte

REDAKTØR MED IDÉ: Merete Røsvik har ikke tatt stilling til den betente striden rundt Marte Michelets «Hva visste hjemmefronten?», men i lys av situasjonen spør hun om statsstøttet faktasjekking kan være en idé for norsk sakprosa. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Prosa-redaktør Merete Røsvik foreslår en offentlig ordning for faktasjekking av sakprosabøker, men møter ikke entusiasme fra bokbransjen.

«Kunne det vere ein idé å opprette ei offentleg støtteordning for faktasjekking av bøker?» Det er Prosa-redaktør Merete Røsvik som spør, i en lederartikkel i tidsskriftets nyeste nummer.

Spørsmålet kommer etter at det i flere uker har blåst friskt rundt Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?», som ble utgitt på Gyldendal i 2018. I boka hevder Michelet at både motstandsfolk og historikere har dysset ned vesentlig informasjon om deportasjonen av norske jøder i 1942.

I første omgang fikk utgivelsen flere strålende anmeldelser, før motstemmer kom på banen med krass kritikk. Michelet og Gyldendal har fått anklager om gjentatte faktafeil, sviktende empiri og misvisende sitatkutt.

Røsvik har enda ikke tatt stilling i saken, men i den nevnte lederteksten skriver hun at «situasjonen inviterer til refleksjon». Hun mener forlagene bør prioritere profesjonell faktasjekking, særlig når en bok kommer med kontroversielle påstander.

Kvalitetssikring

Da Klassekampen slår på tråden, utdyper Røsvik at hun gjerne skulle sett at forlagene la mer penger i arbeidet med sakprosabøker.

– I dag bruker forlagene gjerne fagkonsulenter, men så vidt jeg vet ligger det ikke i oppdraget deres å etterprøve påstander eller kildebruk mer enn det de klarer ved å bruke egen kunnskap.

– Hva er det helt konkret du ser for deg, når du nevner en offentlig støtteordning for faktasjekking av bøker?

– Jeg ser for meg at forlagene kunne fått mulighet til å søke om støtte til dette, særlig når det gjelder de mest kompliserte utgivelsene. Det ville gitt forlagene rom til å betale dedikerte faktasjekkere som kunne gått helt ned på detaljnivå, som å kvalitetssikre sitater og referanser.

Cathrine Sandnes

– Sammen med en utvidelse av innkjøpsordningen for sakprosa, ville det vært en god investering i forvaltning av kunnskapsarven, sier Røsvik.

– Blir ikke dette som å gi forlagene ekstra penger for å gjøre jobben sin?

– Jo da, men det kan du si om alle støtteordningene til bransjen. Det ville også være en anerkjennelse av hvor krevende arbeidet med en viss type sakprosa er, ofte med usikkert salgspotensial. En slik støtteordning kunne fungert som en oppfordring og hjelp til å prøve ut en ny måte å kvalitetssikre på.

Har gode rutiner

Forlag og forfattere er vanligvis ikke vanskelige å be når det kommer forslag om økonomisk støtte, men da Klassekampen tar en ringerunde for å få noen reaksjoner på Røsviks idé, er det i hovedsak skepsis som strømmer gjennom telefonlinja.

Litteraturprofessor og sakprosaforfatter Tore Rem mener Røsviks utspill kan oppfattes som en nederlagserklæring, og i den anledning maner han til forsiktighet med å slutte altfor mye ut fra enkeltsaker som har fått oppmerksomhet den siste tida.

Han peker videre på at faktasjekking allerede tilhører vanlig redaksjonsarbeid.

– Men for all del, det er et friskt utspill. Det er fint om forfattere og sakprosaredaksjoner har fått en skjerpet bevissthet etter debatten som har gått den siste tida, sier han.

Ikke statens ansvar

Heller ikke sjefredaktør i J.M. Stenersens forlag Cathrine Sandnes har Røsviks forslag høyt oppe på ønskelista fra det offentlige.

Hun mener det allerede finnes gode rutiner for faktasjekking i ethvert seriøst forlag.

– Manus med verkshøyde blir lest av både eksterne konsulenter og flere redaktører. I tillegg er det vanlig at forfattere også ber andre – gjerne fagpersoner – om å lese, sier hun.

Sandnes har heller aldri hørt noen argumentere for at det er for dyrt å ha en ekstern konsulent på en bok.

– Når man jobber flere år med en utgivelse, ønsker selvfølgelig både forlag og forfatter å gjøre sitt beste for at alt blir riktig, sier hun.

Sandnes peker også på at uenighet kan handle om fortolkninger, som ikke må forveksles med faktiske feil.

– Det vil ofte være uenighet om årsaker og sammenhenger. Det er ikke et mål i seg selv å gi ut bøker med en framstilling som alle er enig i.

Sjefredaktør i Kagge Tuva Ørbeck Sørheim klarer ikke å se at det er statens ansvar å bidra til forlagenes faktasjekking.

«Vi bruker både fagkonsulenter og faktasjekkere i arbeid med våre bøker, og setter av både tid og ressurser til dette. Det er en sentral del av sakprosaforleggeriet, og jeg kan ikke se at det er statens oppgave å ivareta dette», skriver hun til Klassekampen.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production