Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sluttspurt i brexit-samtalerÅrets siste EU-samlingFransk fiskekrav lager trøbbel

Må komme på rett kjøl nå

PÅ TIDE: Brexit-forhandlerne krangler blant annet om fisk, men prøver å lande en handelsavtale på overtid. Her sorterer sørengelske fiskere dagens fangst på en båt som passende nok heter «About Time». FOTO: GLYN KIRK, AFP/NTB

HASTER: I dag starter uka der alt må klaffe for at Storbritannia og EU skal sikre en handelsavtale innen fristen.

Storbritannias statsminister Boris Johnson og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tar i kveld opp tråden etter deres timelange telefonsamtale lørdag om brexit-forhandlingene.

Innholdet i dagens prat vil avhenge helt av hva deres forhandlingsdelegasjoner kom fram til i Brussel i går, etter at Klassekampen gikk i trykken. Der prøvde partene å komme nærmere en handelsavtale som skal tre i kraft 1. januar 2021, når Storbritannia skal ha trådt ut av EUs indre marked og tollunion.

Om en slik avtale ikke faller på plass før årsskiftet, vil det innføres toll, kvoter og grensekontroll på varer i handelen mellom Storbritannia og EU.

I helga kom nok et tegn på at britiske myndigheter forbereder seg på det verste: Ifølge avisa The Observer jobber Helsedepartementet og Forsvarsdepartementet med en plan for at militære fly skal kunne frakte titalls millioner doser med koronavaksine fra Belgia til Storbritannia dersom det oppstår kaos i transporten til lands og havs som følge av en såkalt «no deal»-brexit.

Få luker igjen

Det er uansett ikke mange lukene igjen på brexit-kalenderen, og mye må falle på plass de neste dagene. Torsdag holder statslederne i EUs 27 medlemsland nemlig sitt siste toppmøte i år.

En eventuell avtale må etter alle solemerker godkjennes der hvis man skal rekke å få den behandlet og ratifisert i parlamentene i Storbritannia og i EU, der teksten på over 600 sider også må oversettes til ulike språk.

En ytterligere kompliserende sak er at britiske folkevalgte i dag og i morgen stemmer over lovforslag som bryter med utmeldingsavtalen Storbritannia allerede har inngått med EU. Britene mener dette er nødvendig for å sikre seg siste ord i fortsatt uavklarte spørsmål rundt handelen med Nord-Irland etter brexit.

Helgas samtaler i Brussel var et forsøk på å få skuta på rett kjøl etter at dialogen havarerte i forrige uke. De mest betente spørsmålene er fortsatt like konkurransevilkår, subsidier og fiskeri. Mens Storbritannia vil løsrive seg fra EUs regler for næringslivet, frykter EU at britene vil bruke anledningen til å underby konkurrenter i unionen.

Boris Johnson

Konkurranse og fisk

Forhandlingene forrige uke ble ifølge britiske kilder avbrutt torsdag fordi EUs forhandlingsleder Michel Barnier krevde at Storbritannia blant annet fortsetter å tilpasse seg EUs regler innenfor subsidiepolitikk.

Barnier fremmet også et krav om at fiskere fra EU-land skal kunne fortsette å fiske i britiske farvann under dagens ordning i ti år framover.

Britenes krav har vært at denne overgangsfasen skal vare i kun tre år, og at trålere fra EU-land deretter må forhandle om tilgangen årlig. I dag fisker britiske båter 585.000 tonn av fisken i egne farvann, mens EU tar opp 793.000 tonn, ifølge avisa The Telegraph.

Det er Frankrike som har gått hardest ut mot britene i fiskerispørsmålet. Den franske Europa-ministeren Clément Beaune har sagt at han nekter å «ofre» franske fiskere for å få i stand en avtale, og han signaliserte et mulig fransk veto.

– EU vil ikke inngå et kompromiss som går på tvers av interessene til medlemsland som Frankrike. Det er derfor EUs posisjon har hardnet, sier den franske brexit-eksperten Aurélien Antoine til Klassekampen.

Antoine er professor i offentlig rett ved Université Jean-Monnet i Saint-Étienne, og direktør for prosjektet Observatoire du Brexit (Brexit-observatoriet).

– Dette er kommersielle forhandlinger, og som alle vet, er EU fundert på frihandel. Så dette er viktig, mener han.

Ursula von der Leyen

Antoine viser til at Storbritannias økonomiske sone, altså havsonen der landet har råderett over ressursene, er på 6,8 millioner kvadratkilometer. Sonen er verdens femte største, og ingen andre medlemsland i EU har en tilsvarende sone.

– Franske fiskere er avhengige av tilgangen til britiske farvann. Vi vil beskytte våre fiskere. President Emmanuel Macron ønsker ikke å gi etter på dette punktet.

– Kan striden løses?

– Jeg vet ikke. Hvis eventuelle løsninger for konkurransevilkår og subsidier havarerer, kan Frankrike kanskje roe seg litt på fiskeri. Det finnes medlemsland som ikke har noen egne interesser innenfor fiskeri, og jeg vet ikke om alle medlemmer vil støtte Frankrikes posisjon, svarer Antoine.

Good cop, bad cop

Forrige store forhandlingsrunde i brexit-prosessen var da britene skulle bli enig med EU om vilkårene for skilsmissen. Den gangen, for to år siden, snakket Klassekampen med den polske EU-parlamentarikeren Danuta Hübner. Hun spådde at den enhetlige fronten på EU-sida under selve utmeldingsfasen kunne sprekke opp noe når prosessen gikk videre til handelsbiten, fordi medlemslandene hadde ulike interesser.

– Er det der vi er nå?

– Ja. Og det er så mange områder det må forhandles om; sikkerhet, fisk, konkurransevilkår, statlig støtte. Tyskland har for eksempel kjempestore interesser i bilindustrien, som vil bli påvirket av brexit, sier Antoine.

Selv om han sympatiserer med de franske fiskerne, slår han fast at «den franske tilnærmingen kan bli ødeleggende for muligheten til å finne en løsning».

Aurélien Antoine mener Frankrike og EU-stormakta Tyskland generelt har spilt ulike roller i brexit-forhandlingene.

– Fra starten har Frankrike og Macron vært «bad cop», mens Angela Merkel og Tyskland har vært «good cop». Slik er det kanskje fortsatt. Men det er bare roller, og jeg tror Frankrike vil gi etter på fiskerispørsmålet, sier han.

– Må det skje hestehandler blant EU-land med motstridende interesser?

– Ja, det pågår også forhandlinger innenfor EU. Tyskland, Østerrike, Polen og kanskje flere land i øst har presset på for å holde rammene åpne og finne fram til en avtale. Samtidig har britenes historiske allierte, som Nederland og Belgia, vært mer vennlig innstilte overfor Frankrikes posisjon i fiskerispørsmålet.

Siste forsøk

En anonym britisk regjeringskilde sa i helga at den pågående runden er «et siste forsøk» på å få til en avtale – og la til at det bare kan lykkes hvis EU er «villig til å respektere suverenitet og kontroll som fundamentale prinsipper».

Ifølge The Sunday Times vil Boris Johnsons kabinett støtte statsministeren hvis han bestemmer seg for å avslutte forhandlingene og bringe Storbritannia ut av EUs økonomiske strukturer uten en handelsavtale på bordet.

– Det er veldig vanskelig å finne en vei fram. Og det begynner virkelig å haste. Vi trenger en avtale i løpet av de neste få dagene, sier professor Aurélien Antoine.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production