I Aschehougs modernisering av Magnhild Haalkes «Allis sønn» fra 1935 forsvinner forfatterintensjonene ut med badevannet.

Hva ville Haalke ha sagt?

EssayJon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo7. desember 2020

SPRÅKBEVISST: Magnhild Haalkes 85 år gamle roman «Allis sønn» ble i år utgitt i en oppdatert utgave. Men ifølge litteraturprofessor Jon Haarberg, har forlaget Aschehoug gått vel langt i sin modernisering av Haalkes høyst bevisste språkføring. FOTO: LEIF ØRNELUND, ASCHEHOUG

For omtrent et år siden skapte Klassekampen brudulje ved å la et par korrekturlesere gå løs på Dag Solstads siste roman om Bjørn Hansen for å finne «feil» i språk og tegnsetting. Forfatteren selv likte stuntet dårlig, ja, så dårlig at avisas sjefredaktør pent måtte legge seg flat og ete støv. Til alt hell slapp hun likevel å kysse fornærmede i r***, som han så fyndig hadde oppfordret til.

Norsk polarhistorie må skrives om etter årets utgave av «Polarboken».

Førstemann

JulekalenderOle Magnus Rapp7. desember 2020

At Roald Amundsen svevde over Nordpolen med luftskip sammen med en amerikansk sponsor og italiensk konstruktør i 1926 er kjent. Vi vet også at Ragnar Thorseth tok seg nordover i 1982, blant annet med snøscooter, sammen med sitt team. I boka «Ferden mot Nordpolen» skriver han om en svært slitsom tur, selv om målet ble nådd. At det allerede i 1980 var en annen og ukjent nordmann som satte sine føtter på Nordpolen, har hittil ikke vært kjent. Men det skal vi komme tilbake til.