Essay

Hva ville Haalke ha sagt?

I Aschehougs modernisering av Magnhild Haalkes «Allis sønn» fra 1935 forsvinner forfatterintensjonene ut med badevannet.

Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo

SPRÅKBEVISST: Magnhild Haalkes 85 år gamle roman «Allis sønn» ble i år utgitt i en oppdatert utgave. Men ifølge litteraturprofessor Jon Haarberg, har forlaget Aschehoug gått vel langt i sin modernisering av Haalkes høyst bevisste språkføring. FOTO: LEIF ØRNELUND, ASCHEHOUG

For omtrent et år siden skapte Klassekampen brudulje ved å la et par korrekturlesere gå løs på Dag Solstads siste roman om Bjørn Hansen for å finne «feil» i språk og tegnsetting. Forfatteren selv likte stuntet dårlig, ja, så dårlig at avisas sjefredaktør pent måtte legge seg flat og ete støv. Til alt hell slapp hun likevel å kysse fornærmede i r***, som han så fyndig hadde oppfordret til.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Julekalender

Førstemann

Norsk polarhistorie må skrives om etter årets utgave av «Polarboken».

Ole Magnus Rapp

At Roald Amundsen svevde over Nordpolen med luftskip sammen med en amerikansk sponsor og italiensk konstruktør i 1926 er kjent. Vi vet også at Ragnar Thorseth tok seg nordover i 1982, blant annet med snøscooter, sammen med sitt team. I boka «Ferden mot Nordpolen» skriver han om en svært slitsom tur, selv om målet ble nådd. At det allerede i 1980 var en annen og ukjent nordmann som satte sine føtter på Nordpolen, har hittil ikke vært kjent. Men det skal vi komme tilbake til.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn