Odd Børretzen bemerket en gang at av alle de som hadde omkommet i flyulykker, hadde et flertall drukket kaffe like før. Få vil nok av den grunn tro at kaffe forårsaket flystyrten, her skjønner vi at korrelasjon (samsvar) ikke er det samme som kausalitet (årsak). Som en leser bemerker i en kommentar til forrige ukes artikkel om Alzheimer og ubalanse i tarmfloraen, er det å påvise en korrelasjon ikke nok for å bevise en årsak. Derfor tar forskerne ofte forbehold når de presenterer en studie som viser samsvar mellom to faktorer, som at røykere er mer utsatt for kreft. I noen tilfelle kan det være at de to faktorene har en felles årsak. Eller årsaken kan gå den andre veien. Og noen ganger begge veier.

Så ja, korrelasjon er ikke nok, og mange medieoppslag om forskning har ikke annet å vise til. Som at «velutdannede har bedre helse» (kan det være for at de også er rikere?). Det ideelle, det man kaller «gullstandarden» i medisinsk forskning, er å kunne vise til randomiserte («tilfeldiggjorte») studier, helst «dobbeltblinde» (der verken forsker eller testperson vet om medisinen er reell). Men dette er ikke alltid mulig, enten fordi det er uetisk (kan man gi uvirksomme medisiner til folk?), eller tar for lang tid (som i tilfellet med Alzheimer). Og selv slike tester er ikke idiotsikre, det kan være faktorer man ikke er oppmerksom på som spiller inn, som skjevhet i utvalget av testpersoner.

Derfor må man ofte nøye seg med det «nest beste». Som å påvise en sannsynlig årsak til korrelasjonen, ved at man forklarer for eksempel hvordan visse bakterier i tarmen produserer stoffer som antas å påvirke dannelsen av plakk i hjernen. Dette kan være god nok grunn til å ta forskningen på alvor, og kanskje prøve å utvikle et medikament. Og god nok grunn til å skrive om det, uten alltid å gjenta mantraet om korrelasjon vs kausalitet.

Skulle man ha som regel at kun forskning som er 100 prosent sikker skulle rapporteres eller tas til følge, ville svært lite slippe gjennom. Vi måtte la være å gi kostholdsråd, trekke tilbake mange medisiner, og kunne ikke engang anbefale tiltak mot karbonutslipp for å verne klimaet. Men heldigvis kan vi også bruke sunn fornuft.