Trond Norén Isachsen (27. november) svarer på min kritikk 24. november av «Atlantic Crossings» framstilling av kronprinsesse Märtha. Jeg trakk der fram en innberetning fra den tyske legasjonen i Washington til Berlin fra 1. mai 1941 om at kronprinsessen ønsket å reise hjem. Isachsen mener at jeg med dette antyder at kronprinsessen var illojal mot Norge. Men det antyder jeg ikke. Det var ikke illojalt å ha et ønske. Det var høyst menneskelig.
Er barnehage løsningen?
Å få seksåringene tilbake til barnehagen er en god tanke.
Når loven blir ansett som antiislamsk
I Klassekampen 20. november ønsker Ulrika Mårtensson å nyansere min fremstilling av den islamske Hanafi-lovskolen i kronikken jeg skrev om Taliban og kvinners rettigheter. Mitt formål har ikke vært å fremstille Hanafi-skolen som spesielt restriktiv. Snarere har det vært å påpeke – basert på nyere afghansk rettshistorie og politikk – de sannsynlige konsekvensene av to krav som det er godt mulig Taliban vil fremme i fredsforhandlingene. Mårtensson viser til at det fins en lang tradisjon hvor Hanafi-jurister har produsert skrevne lover. Det er helt riktig. Også i Afghanistan har dette blitt gjort de siste hundre årene. Men mange dommere, særlig de med bakgrunn i islamske studier slik som Taliban, har framholdt retten til å gå utover det skrevne lovverket og dømme ut ifra islamsk lov. Så sent som i 2010 stadfestet landets høyesterett at kvinner som «rømmer» hjemmefra skal straffeforfølges fordi de begår en forbrytelse mot sharia, selv om dette ikke er en straffbar handling ifølge lovverket.