1968–1979–1989 versus 2001–2008–2016. Sammenstillingen av disse to knippene årstall belyser det ideologiske klimaskiftet som har funnet sted de siste 50 årene. Det ene knippet viser til en trinnvis realisering av den liberale fornuft i den vestlige verden. 1968 symboliserte gjennombruddet for en antiautoritær, kulturradikal liberalisme. 1979 var året da Thatchers britiske regjering, som den første i Europa, iverksatte et nyliberalt dereguleringsprogram. 1989 brakte Berlin-murens fall, østblokkens sammenbrudd og derved markedskapitalismens grenseløse ekspansjon. Året markerte ikke bare slutten på etterkrigstiden, men innebar, om vi skal tro den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama og hans internasjonale bestselger «The End of History» (1992), det logiske «sluttpunktet i menneskehetens ideologiske utvikling», med universaliseringen av liberalt demokrati og markedskapitalistisk økonomi.