Jeg ble rett og slett brydd etter å ha lest essayet til Gry Dingsør Strømme om hvorfor det skrives så få bredt anlagte, handlingsdrevne romaner for det store publikum på norsk. Det kan hende at jeg i mangel av egen dannelse ikke helt forstår hva skribenten med mastergrad fra selveste Oxford vil frem til, men mener hun virkelig dette? Å argumentere for å rette søkelyset mot friske og oppkvikkende litterær-kommersielle impulser? Skal litteraturen nå handle om å være kommersiell?