Donald Trump var som forretningsmann først og fremst opptatt av krigenes kostnader, som han veide mot eventuelle fordeler. Han ønsket å trekke tilbake militære styrker fra kriger i Irak, Afghanistan og Syria. De kostet billioner av dollar, og satte amerikanske liv i fare: Terrorangrepene i USA og i Europa har jo åpenbart vært en hevn mot vestlig krigføring, og ikke omvendt.
Mer enn gledelig!
Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien mener at jeg har feilsitert henne. Nå har jeg ikke sitert, men lest hennes innlegg og reagert på det jeg så som hennes klare konklusjon. Jeg veit at jeg ikke er den eneste som leste henne slik. Hvis det hun nå skriver varsler en kursendring fra legemiddelindustrien, er det svært gledelig. Når det gjelder spørsmålet om akkurat hvordan et StatMed skal organiseres, kan jeg ikke ha noen fastlåst mening. Men jeg tror ingen har tenkt seg at «staten alene skal stå for all den kapitalkrevende risikoen», som hun sier, er den eneste mulige organiseringen. Hovedanliggende mitt var forsyningssikkerhet for essensielle legemidler. Erfaringen helt fra 1980-tallet er at multinasjonale profittdrevne selskaper kan svikte når medisiner med utgått patent ikke lenger gir nok profitt. Det er her en statlig ordning kan være bokstavelig talt livreddende.