Kan du ikkje få velsigninga, kan forbanninga gjera same nytte.
Veslemøy lengtar
Solveigs saltSolveig Aareskjold, forfattar
Hadde eg følgt betre med i bokmeldingar og forfattarintervju, hadde eg visst at Vigdis Hjorth var inspirert av Arne Garborg då ho skreiv «Er mor død». Som det no var, fekk eg gleda ved å finna det ut mens eg las. Først ein dåm av «Kolbotnbrev» i den sarkastiske måten som hovudpersonen Johanna skildrar sin eigen utanforskap på. Og når ho leiter etter sinnsro hos «min rette mor, skogen der jeg har laget rede», er det full opning mot «Den burtkomne Faderen», der den ulukkelege sonen prøver å avslutta leitinga etter Gud: «Og Faderen er burte; men naar Dag lid til Kvelds, gjeng eg heim til ho Mor, til mi rette Mor: heim til Naturi.»
Ordren om å avlive all mink i Danmark truer den folkelige støtta til koronastrategien:
MINKEN SOM VELTET LASSET
DokumentMarina Veis Høi, Kristian Villesen (tekst) og Astrid Dalum (foto), Holstebro i Danmark
FRONTLINJA: Rundt tusen tonn mink blir hver døgn dumpet i grøfta som er gravet opp ved den lille danske byen Nørre Felding. Lufta er tjukk av lukta av død, sier en av heimevernsfolkene som jobber på plassen.
STRAMT: Minksaken felte den danske matministeren, og tilliten til den danske regjeringen synker. I Holstebro mener flere at koronatiltakene har gått for langt.
Flemming Hedegaard stirrer inn mot plassen med et tomt blikk. Himmelen er grå, og det er få gule blader igjen på buskene langs veiene. Heimevernsfolk i gule refleksjakker vinker for å styre lastebiler, slamsugere, militærkjøretøy og politibiler med blålys inn på det lille kuperte området.
Ungarn og Polen kan stoppe EUs langtidsbudsjett og krisepakke på 1,82 billioner euro:
Kan velte EUs kriseplan
EuMartin Uleberg
AUTORITÆRE: Både Ungarns statsminister Viktor Orbán (høyre) og Polens statsminister Mateusz Morawiecki har møtt kritikk i EU for å snevre inn rettsstatene i sine land. Nå vil de blokkere hele EU-budsjettet. FOTO: CZAREK SOKOLOWSKI, AP/NTB
I KLINSJ: EU vil kreve at land følger rettsstatsprinsipper for å få EU-midler. Det får Ungarns Viktor Orbán til å true med å blokkere hele EUs budsjett.
EUs statsledere går en heftig førjulstid i møte. Frihandelsavtalen med britene etter brexit må i mål før jul, og enda viktigere: EUs krisepakke og langtidsbudsjett må landes.
Begge deler var tema for et virtuelt toppmøte torsdag denne uka. Der deltok alle statslederne for medlemslandene – uten at de kom i mål på noen av spørsmålene. Mens Brexit-avtalen avhenger av hva EU og Storbritannia kan få til sammen, er det egne medlemsland som stikker kjepper i hjulene for budsjettet.
Ungarn, Polen og Slovenia truer nemlig med å stanse hele budsjettet på 1,82 billioner euro – cirka 19.474 milliarder kroner – med landenes vetorett.
Ungarsk veto
Grunnen til vetotrusselen er at EU er i ferd med å innføre et krav om at medlemslandene må følge rettsstatsprinsipper, kalt «Rule of Law» i EU-sammenheng, for å kunne få penger fra unionen.
Ungarn er et av landene som gjentatte ganger har blitt kritisert av EU for å bli mer autoritært. Ungarns statsminister Victor Orban kaller dette forslaget for påskudd for å «ta medlemsland som er innvandringskritiske».
Landets justisminister Judit Varga la seg på samme linje i ett intervju med den britiske tv-kanalen BBC tidligere denne uka:
– Vi har lenge gjort det klart at vi aldri kommer til å gi etter for denne typen ideologisk utpressing. Det er ikke vår feil at denne prosessen stanser opp.
Varga påpeker at Ungarn allerede har gitt mye i forhandlingene da de gikk med på å ta opp felleslån i EU tidligere i år.
– Det er moralsk uansvarlig å stoppe sårt tiltrengte krisemidler for en sak som ikke engang handler om covid-19, sa Varga.
Statslederne til henholdsvis Ungarn, Polen og Slovenia har alle sagt at de nekter å stemme for EUs langtidsbudsjett dersom denne rettsstatsregelen opprettholdes.
Parlamentet har siste ord
EU-budsjettet som skal gjelde fra 2021 til og med 2027, må vedtas enstemmig av EUs 27 medlemsland og godkjennes av EU-parlamentet. Sistnevnte er en sterk pådriver for å kunne fryse EU-midler ved brudd på alvorlige rettsstatsprinsipper, så selv om medlemslandene går med på Ungarns krav, er det ikke sikkert parlamentet gjør det.
«EU er mer enn et fellesmarked. Det er ett sett med delte verdier som vi ikke kommer bort fra», skriver Younous Omarjee, som er leder for EUs regionkomité og er valgt inn for det franske partiet La France Insoumise, til Klassekampen.
«Disse landene bør huske at EU hjelper dem mye, og har hjulpet dem mye, med å ta igjen deres store økonomiske etterslep»
— YOUNOUS OMARJEE, FRANSK EU-PARLAMENTARIKER
«Polen og Ungarns vetotrussel er et angrep på demokratiet, rettsstaten og et angrep på våre felles verdier», sier Omarjee, som antyder videre at det er opp til medlemslandene å finne en løsning på problemet:
«EU-parlamentet kommer aldri til å gi etter».
Omarjee kjøper ikke den ungarske justisministerens argument om at de allerede har gitt mye i forhandlingene.
«Disse landene bør huske at EU hjelper dem mye, og har hjulpet dem mye, med å ta igjen deres store økonomiske etterslep».
Tror ikke på truslene
Det mener også Daniel Naurin, leder for Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
– Både Polen og Ungarn er nettomottakere av EU-midler og trenger pengene. De risikerer også en backlash fordi EU-medlemskap er populært i landene. Å komme helt på kant med EU vil slå tilbake på dem, sier EU-eksperten.
Naurin tror ikke Ungarn og Polen vil nå fram med sine trusler og tror de til slutt vil måtte gi etter for presset fra de andre EU-landene.
– Jeg tror det finnes såpass mye støtte for å vektlegge «Rule of Law» i EU landene og i EU-parlamentet at Polen og Ungarn ikke vil lykkes, sier han.
Avsetter dommere
Demokrati og rettsstatsprinsipper er blant forutsetningene for å bli med i EU. Både Ungarn og Polen har, siden de ble medlemmer, innført flere reformer som bryter med rettsstatsprinsipper. EUs foreslåtte finansieringskutt vil derfor ramme begge land:
– «Rule of Law» handler om veldig enkle og grunnleggende prinsippet om likhet for loven og at loven er uavhengig, sier han.
Naurin forteller videre at dette forutsetter et uavhengig upartisk profesjonelt rettsvesen. Han påpeker at Ungarn og Polen over flere år har politisert rettsvesenet.
Dette har skjedd hovedsakelig på to måter, sier han:
– De har byttet ut uavhengige dommere med høy integritet, med partilojale personer, sier Naurin.
Han fortsetter:
– Og så har de innført et system for å straffe dommere som trosser regimets linje.
Naurin sier videre at dette skaper et rettsvesen som til enhver tid som følger regjeringens tolkning av loven. Det gjør det lettere for regimet å drive gjennom sin politisk konservative agenda.
Ris bak speilet
EU har over flere år kritisert utviklingen i særlig Polen og Ungarn, men har ikke lyktes med å stanse den.
– Det har vært for lite trykk fra EU på dette området. De har forsøkt dialog, men det har ikke funket.
Naurin mener dette kommer av ett grunnleggende kjennetegn ved EU:
– Dialog og kompromiss sitter så tydelig i EUs DNA.
Han påpeker at dette tradisjonelt har vært en styrke for unionen og bidratt til å bygge opp legitimitet, men at det i dette tilfellet har blitt en hemsko.
– Det er vanskelig å se for seg en konsensusløsning med aktører som ikke følger spillereglene, sier Naurin.
Klassekampen har vært i kontakt med ungarske myndigheter, men de rakk ikke å svare på kritikken før avisa gikk i trykken.
Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production