EUs statsledere går en heftig førjulstid i møte. Frihandelsavtalen med britene etter brexit må i mål før jul, og enda viktigere: EUs krisepakke og langtidsbudsjett må landes.

Begge deler var tema for et virtuelt toppmøte torsdag denne uka. Der deltok alle statslederne for medlemslandene – uten at de kom i mål på noen av spørsmålene. Mens Brexit-avtalen avhenger av hva EU og Storbritannia kan få til sammen, er det egne medlemsland som stikker kjepper i hjulene for budsjettet.

Ungarn, Polen og Slovenia truer nemlig med å stanse hele budsjettet på 1,82 billioner euro – cirka 19.474 milliarder kroner – med landenes vetorett.

Ungarsk veto

Grunnen til vetotrusselen er at EU er i ferd med å innføre et krav om at medlemslandene må følge rettsstatsprinsipper, kalt «Rule of Law» i EU-sammenheng, for å kunne få penger fra unionen.

Ungarn er et av landene som gjentatte ganger har blitt kritisert av EU for å bli mer autoritært. Ungarns statsminister Victor Orban kaller dette forslaget for påskudd for å «ta medlemsland som er innvandringskritiske».

Landets justisminister Judit Varga la seg på samme linje i ett intervju med den britiske tv-kanalen BBC tidligere denne uka:

– Vi har lenge gjort det klart at vi aldri kommer til å gi etter for denne typen ideologisk utpressing. Det er ikke vår feil at denne prosessen stanser opp.

Varga påpeker at Ungarn allerede har gitt mye i forhandlingene da de gikk med på å ta opp felleslån i EU tidligere i år.

– Det er moralsk uansvarlig å stoppe sårt tiltrengte krisemidler for en sak som ikke engang handler om covid-19, sa Varga.

Statslederne til henholdsvis Ungarn, Polen og Slovenia har alle sagt at de nekter å stemme for EUs langtidsbudsjett dersom denne rettsstatsregelen opprettholdes.

Parlamentet har siste ord

EU-budsjettet som skal gjelde fra 2021 til og med 2027, må vedtas enstemmig av EUs 27 medlemsland og godkjennes av EU-parlamentet. Sistnevnte er en sterk pådriver for å kunne fryse EU-midler ved brudd på alvorlige rettsstatsprinsipper, så selv om medlemslandene går med på Ungarns krav, er det ikke sikkert parlamentet gjør det.

«EU er mer enn et fellesmarked. Det er ett sett med delte verdier som vi ikke kommer bort fra», skriver Younous Omarjee, som er leder for EUs regionkomité og er valgt inn for det franske partiet La France Insoumise, til Klassekampen.

«Disse landene bør huske at EU hjelper dem mye, og har hjulpet dem mye, med å ta igjen deres store økonomiske etterslep»

— YOUNOUS OMARJEE, FRANSK EU-PARLAMENTARIKER

«Polen og Ungarns vetotrussel er et angrep på demokratiet, rettsstaten og et angrep på våre felles verdier», sier Omarjee, som antyder videre at det er opp til medlemslandene å finne en løsning på problemet:

«EU-parlamentet kommer aldri til å gi etter».

Omarjee kjøper ikke den ungarske justisministerens argument om at de allerede har gitt mye i forhandlingene.

«Disse landene bør huske at EU hjelper dem mye, og har hjulpet dem mye, med å ta igjen deres store økonomiske etterslep».

Tror ikke på truslene

Det mener også Daniel Naurin, leder for Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

– Både Polen og Ungarn er nettomottakere av EU-midler og trenger pengene. De risikerer også en backlash fordi EU-medlemskap er populært i landene. Å komme helt på kant med EU vil slå tilbake på dem, sier EU-eksperten.

Naurin tror ikke Ungarn og Polen vil nå fram med sine trusler og tror de til slutt vil måtte gi etter for presset fra de andre EU-landene.

– Jeg tror det finnes såpass mye støtte for å vektlegge «Rule of Law» i EU landene og i EU-parlamentet at Polen og Ungarn ikke vil lykkes, sier han.

Avsetter dommere

Demokrati og rettsstatsprinsipper er blant forutsetningene for å bli med i EU. Både Ungarn og Polen har, siden de ble medlemmer, innført flere reformer som bryter med rettsstatsprinsipper. EUs foreslåtte finansieringskutt vil derfor ramme begge land:

– «Rule of Law» handler om veldig enkle og grunnleggende prinsippet om likhet for loven og at loven er uavhengig, sier han.

Naurin forteller videre at dette forutsetter et uavhengig upartisk profesjonelt rettsvesen. Han påpeker at Ungarn og Polen over flere år har politisert rettsvesenet.

Dette har skjedd hovedsakelig på to måter, sier han:

– De har byttet ut uavhengige dommere med høy integritet, med partilojale personer, sier Naurin.

Han fortsetter:

– Og så har de innført et system for å straffe dommere som trosser regimets linje.

Naurin sier videre at dette skaper et rettsvesen som til enhver tid som følger regjeringens tolkning av loven. Det gjør det lettere for regimet å drive gjennom sin politisk konservative agenda.

Ris bak speilet

EU har over flere år kritisert utviklingen i særlig Polen og Ungarn, men har ikke lyktes med å stanse den.

– Det har vært for lite trykk fra EU på dette området. De har forsøkt dialog, men det har ikke funket.

Naurin mener dette kommer av ett grunnleggende kjennetegn ved EU:

– Dialog og kompromiss sitter så tydelig i EUs DNA.

Han påpeker at dette tradisjonelt har vært en styrke for unionen og bidratt til å bygge opp legitimitet, men at det i dette tilfellet har blitt en hemsko.

– Det er vanskelig å se for seg en konsensusløsning med aktører som ikke følger spillereglene, sier Naurin.

Klassekampen har vært i kontakt med ungarske myndigheter, men de rakk ikke å svare på kritikken før avisa gikk i trykken.