Du kan bla til neste sideBla med piltastene

De siste fem årene ble det importert 78.000 tonn norske bøker fra utlandet, til en verdi av 2,9 milliarder kroner:

Forlatt av norske forlag

DUMPET: Fra Litauen og Slovenia kommer det nå flere laste­biler med litteratur enn for fem år siden. – Arbeidsvilkårene er dårligere der enn i Norge, sier Trond Aril Espedal ved Kai Hansen Trykkeri i Stavanger.

Stadig flere norske bøker trykkes i lavkostland. – Forlagene har kjørt deler av bransjen i grøfta, sier Trond Aril Espedal ved Kai Hansen Trykkeri.

Når du plukker opp en bok i en norsk bokhandel, er sannsynligheten stor for at den kommer langveisfra.

Det finnes ikke tall på hvor mange bøker som trykkes i Norge. Derimot fører Statistisk sentralbyrå statistikk over import av bøker, og disse tallene viser at en stadig større andel av de norske bøkene som trykkes i utlandet, kommer fra lavkostland.

Mer enn halvparten av bøkene kommer fra Latvia og Litauen, mens Polen og Kina har gått forbi Sverige på lista over landene vi importerer flest norske bøker fra.

Markedskonsulent Trond Aril Espedal ved Kai Hansen Trykkeri i Stavanger er svært kritisk til tendensen.

– Det er fryktelig trist at forlagene legger prinsipper om lokal arbeidskraft og miljø til side. Norske trykkerier står klare med utstyr og kompetanse, men får ikke konkurrere på like vilkår, sier han.

78.000 tonn med bøker

Espedal gikk nylig ut i Stavanger Aftenblad mot Hadia Tajik fordi boka hennes «Frihet» ble trykket i Litauen.

– Norske politikere kan ikke én dag kreve at statsministeren oppfordrer til boikott av Wizz Air og samtidig bestille bøker fra Baltikum, sier han med referanse til Jonas Gahr Støres spørsmål til Erna Solberg på Stortinget.

Ap-lederens bok «I bevegelse» fra 2014 ble trykket i Latvia.

Som i det utskjelte flyselskapet Wizz Air er det lite fagorganisering blant trykkeriarbeidere i Baltikum.

De norske sjefene for de to største trykkeriene, Livonia Print og Scandbook, sier til Klassekampen at de skulle ønske at de ansatte organiserte seg.

– Dette er en mye større debatt enn akkurat hvor boka er trykt. Vi må prøve å hegne om den norske modellen. Bøkene blir trykt i Baltikum fordi arbeidsvilkårene er dårligere der enn i Norge, sier Espedal.

Diagrammet viser hvor mange kilo bøker som ble importert til Norge fra de respektive landene i perioden 2015-2019. Oversikten inkluderer skjønnlitteratur, praktbøker, undervisningsbøker og andre typer bøker på norsk, samt bildebøker og tegnebøker for barn. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Ifølge ham tilsvarer verdien av bøkene som trykkes i utlandet, omtrent 2000 industriarbeidsplasser i Norge.

– Jeg er bekymret for at vi mister industriarbeidsplasser generelt, sier han.

De siste fem årene er det blitt importert 78.000 tonn med norske bøker fra utlandet, til en verdi av 2,9 milliarder kroner.

Importen går totalt sett ned i takt med at det selges færre bøker i Norge, men fra både Litauen og Slovenia kommer det nå flere lastebiler med litteratur enn for fem år siden. Blant de største importlandene er det Finland, Italia, Tyskland og Sverige som har størst nedgang.

Den svenske tilbakegangen henger sammen med at Scandbook flyttet sin siste offset-presse i Falun til Klaipeda i Litauen i 2018.

Bare ett bokbinderi igjen

Forlagene Klassekampen har snakket med, påpeker at det ikke lenger er noen rotasjonspresse igjen i Norge som trykker svart-hvitt, en trykkemetode som ofte brukes til romaner med store opplag.

– Det er riktig, men det blir feil å si at vi ikke kan trykke i Norge. Forlagene har kjørt deler av norsk grafisk bransje i grøfta ved å trykke i Baltikum, slik at det siste trykkeriet med svart-hvitt-rotasjonspresse gikk konkurs. Alle firefargebøker kan kjøres i vår maskin, men det gjøres nesten ikke i Norge lenger, sier Espedal, som nylig fikk bekreftet påstanden gjennom en sjekk i sin lokale bokhandel.

Han sier at flere norske trykkerier også kan trykke bøker i svart-hvitt, men at det er noe dyrere.

Også 07 Media, som har trykkerier i Oslo, Kristiansand og på Aurskog, vil gjerne produsere flere bøker. I dag trykker de rundt én million bøker i året, mot nesten tre millioner for ti år siden.

– Jeg skjønner rasjonalet om å trykke i utlandet dersom pris er det viktigste kriteriet. Det klarer vi dessverre ikke å matche. Men vi klarer ofte å levere fortere, og kvaliteten er ikke noe å skjemmes over, sier konsernsjef Kjetil Amundsen.

I dag er det imidlertid bare ett bokbinderi i Norge igjen som kan binde hardcover-bøker, mens de store trykkeriene i Baltikum gjør dette selv.

– Hvis forlagene hadde valgt å legge et større volum til oss, hadde vi åpenbart vurdert å investere i innbinding av hardcover også hos oss, sier Amundsen.

Produksjonsansvarlig Line Noreng Frost i Aschehoug sier at hun gjerne skulle ha trykket alle forlagets bøker i Norge.

– Men prisene presses i alle ledd, og da er det den veien det går. Vi må også tenke på økonomien vår, sier hun.

Både Aschehoug og Gyldendal har hovedproduksjonen sin i Latvia og Litauen. En del av Gyldendals barnebøker med lyd og andre effekter produseres i Kina, mens skolebøker og softcover-utgivelser i mindre opplag gjerne trykkes i Norge, forteller produksjonssjef Oddvar Fless.

– De baltiske bedriftene har vært flinke til å etablere seg mot Skandinavia og holder et konkurransedyktig prisnivå. Alt lages på samme hus, og de fyller opp lastebilene slik at transporten blir mest mulig økonomisk, sier han.

– Trond Aril Espedal mener at dere slår beina under norsk industri?

– Romanproduksjonen i Norge opphørte rundt 2008. Vi bruker papir som er spesialtilpasset for rotasjonsproduksjon. Vi kunne teoretisk sett trykket i Norge, men da måtte vi valgt et annet papir og splittet opp produksjonen på to leverandører, sier Fless.

– Hva vet dere om arbeidsforholdene i Baltikum?

– Bedriftene forholder seg til EUs krav til arbeidsmiljø, og lønnsmessig ligger de ansatte minst på gjennomsnittet for industriarbeidere. Vi er også på besøk en gang i året for å sjekke forholdene.

– De ansatte er ikke fagorganiserte, er det noe som bekymrer dere?

– Vi setter ikke noe krav om det. Det viktigste for oss er at arbeidsmiljøet er bra og at fasilitetene er som de skal.

Git: master, Env: production, Sanity: production