Skolen

Jeg har to barn i barneskolen og har merket meg at noe er som før: lærerautoriteten. Enhver diskusjon barna imellom kan avsluttes med: «Lærer’n min sa det». Hvis jeg er uenig, har jeg ingenting å stille opp med. Lærerens ord er lov. Jeg er både glad og urolig for den tilliten de har. Glad fordi jeg tror læring fungerer best når tydelige voksne har klare svar. Urolig fordi jeg vet at lærere i dag må forholde seg til utydelige kompetansemål som er åpne for tolking i en stadig mer fragmentert verden. I tillegg må de bruke Ipad i undervisningen uten at de har fått noe veiledning på hvordan, eller hva det skal være godt for. Læreren leder barna, men hvem skal lede læreren?