Boken det her skal handle om, dumpet ned i postkassen min en ettermiddag i oktober. Det var så vidt jeg hadde klart å manøvrere meg inn i bygården jeg bor i, litt irritert, det må jeg innrømme, av veiarbeidet utenfor, ja, i byen i det hele tatt, et arbeid som akkurat denne dagen også hadde gjort meg oppmerksom på en ubetydelig personlig vane: Fordi jeg ble tvunget til å gå på venstre side av veien, for ikke å snuble i en gravemaskin, skjønte jeg at jeg vanligvis går på høyre (det venstre fortauet føltes helt feil!).
Betroelser
Sigrid Undset og Dea Hedbergs hengivne forhold til hverandre settes under lupen.