Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Natur: Svante Bäckströms debut er et lite stykke stor litteratur fra Västerbotten.

Hvis jorda kunne snakke

INN I SKOGEN: Naturen har sin egen stemme i Svante Bäckströms første roman. FOTO: ANDREA BOHMAN

I Sara Lidmans intervju-bok «Gruva» fra 1969 forteller en eldre gruvearbeider om historiene han fikk høre som barn. «Kjerringene hadde ikke bukser på den tida og så stilte de seg med bakenden mot varmen og løftet opp skjørtene. Og når de var blitt varme begynte de å fortelle om hva de hadde sett. Å gud så redde vi var men vi hørte etter alt vi orket». Farmora hans fortalte en gang om en same som het Nietsaka-Olli, som glemte igjen busserullen etter et overnattingsbesøk. Om kvelden begynte busserullen hans å snakke på svensk, noe som hadde en helt naturlig forklaring: Han hadde glemt igjen gannposen sin i lomma, der det lå jord fra gruveselskapets kirkegård, som var full av døde svensker. «Visst var det trist for svenskesjelene å ikke få sove i fred. Men de levende hadde også bekymringer som Olli bare kunne trolle bort med gravmuld», fortalte han. Og «alle i Svappavaara vet at det fins svensktalende muld, jord som snakker svensk hvis den blir forstyrret».