Mark Lomax II er trommisen som laget en mildt sagt ambisiøs «African Epic».
Ingen vil unna politikken
Musikk og protestsang er én ting; popstjerners «endorsements» noe ganske annet.
«Fuck you, I don’t want to be part of your system», var det konfronterende-oppløftende slagordet Dave Grohl hørte i åttitallets ofte rasende amerikanske hardcore punk, den som fikk ham til å spille instrumenter i utgangspunktet. Nirvana-trommisen og Foo Fighters-frontmannen vokste opp i Washington D.C., der eks-skuespiller Ronald Reagan, han som den gang skulle «make America great again», ble innsatt som USAs førtiende president én uke etter at Grohl fylte elleve. Men om – i Grohls egne ord til Rolling Stone – «horrible, høyrevridde» Reagan var umåtelig populær både hos eliten og i de breie lag, med en oppslutning ved gjenvalg som kun Roosevelt i New Deal-modus har kunnet matche, så var Reagan-hatet i den amerikanske rockeundergrunnen minst like glødende intenst, apropos polariserte USA.