Overhørt

Uansett hvor høyt vi elsker Høie og Nakstad kan det være på tide med en dæsj demokrati i miksen.
— Eva Grinde i DN

Det muntre og lette er like godt som det tunge i Alf Prøysens forfatterskap, hevder litteraturviter:

Småkårsfolkets stemme

BøkerDag Eivind Undheim Larsen (tekst) og Hanna Kristin Hjardar (foto)30. oktober 2020

UNDER LUPEN: Litteraturviter Bjørn Ivar Fyksen har skrevet boka «Almuens opera» om Alf Prøysens forfatterskap. Her med katta Pus (Tjukka blant venner). Hanna Kristin Hjardar

Alf Prøysen omgjorde folkekulturens talemåter, humor og omgangsformer til litterær kvalitet, sier litteraturviter Bjørn Ivar Fyksen.

Den folkekjære forfatteren og visesangeren Alf Prøysen har satt et tydelig avtrykk i Kultur-Norge. Gjennom sine viser, dikt og fortellinger har Prøysen hatt et bredt nedslagsfelt på tvers av sosiale lag og generasjoner.

Opiatavhengighet, som jeg selv skildrer i min roman «Heroin chic», har vært overbevisende beskrevet av William Burroughs og Jean Couctau.

Roman med heroin

ESSAYMaria Kjos Fonn, forfatter30. oktober 2020

TILBAKE TIL LIVET: I boka «Junky» fra 1953, beskriver William Burroughs heroinabsitenser som en overgang fra et liv som plante, altså uten smerte og tidsfølelse, tilbake til livet som dyr. ILLUSTRASJONSF OTO: NTB ANDY BUCHANAN

I «Heroin chic» prøver jeg å forbinde William Burroughs’ beskrivelser av heroinabsitenser med Sofi Oksanens skildringer av spiseforstyrrelser.

Avhengighet er repetitivt, utmattende og kjedelig. Og heroinavhengighet gjør brukeren om til en plante: De kjenner ikke smerte, ikke tid, har ikke seksualdrift i menneskelig eller dyrisk forstand, som William Burroughs formulerer det i romanen «Junky» (1953). Burroughs gir i det hele tatt den mest litterære forklaringen på heroinabstinenser jeg har lest: «Perhaps the intense discomfort of withdrawal is the transition from plant back to animal, from a painless, sexless, timeless state back to sex and pain and time, from death back to life.»