Opiatavhengighet, som jeg selv skildrer i min roman «Heroin chic», har vært overbevisende beskrevet av William Burroughs og Jean Couctau.
I «Heroin chic» prøver jeg å forbinde William Burroughs’ beskrivelser av heroinabsitenser med Sofi Oksanens skildringer av spiseforstyrrelser.
Avhengighet er repetitivt, utmattende og kjedelig. Og heroinavhengighet gjør brukeren om til en plante: De kjenner ikke smerte, ikke tid, har ikke seksualdrift i menneskelig eller dyrisk forstand, som William Burroughs formulerer det i romanen «Junky» (1953). Burroughs gir i det hele tatt den mest litterære forklaringen på heroinabstinenser jeg har lest: «Perhaps the intense discomfort of withdrawal is the transition from plant back to animal, from a painless, sexless, timeless state back to sex and pain and time, from death back to life.»
