Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Film

Dødsdistraksjonar

Treffande tragikomedie fortel om når dei attlevande blir det verste med døden.

BAKLENGS I FUGLEKASSA: Nisse (Peik Stenberg) har snikra fuglekassar medan kona låg på dødsleiet. Det gjev ikkje rom for sonen Stefan (Martin Paul). FOTO: FIDALGO

(Livet efter döden, Finland, 2020)

Regi og manus: Klaus Härö.

Med: Peik Stenberg, Martin Paul, Lena Labart.

Lengde: 1 t. 20 min.

«Eventuelle likskapar medverkelege personar er tilsikta», står det å lesa på fortekstane til Klaus Härös «Livet etter døden». Det fortel noko om stinget i Härös komikk når filmskaparen skriftleg tar på seg eit ansvar som andre, røyndomsnære spelefilmar freistar å fri seg frå. Ja, forteljinga har eit sjølvbiografisk utgangspunkt. Meir spesifikt grip Härö tak i minna om korleis det var å mista mor si, då han var tidleg i 20-åra, og korleis det smertefulle tapet vart verre av dei motsette måtane han, faren og deira næraste takla eller fortrengde sorga på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen