I en kronikk i Klassekampen mandag stiller pensjonert ambassadør Mette Kongshem spørsmål ved om regjeringen stoler på Nato. Det er det ingen grunn til. Den konklusjonen, som fortsatt gjelder, trakk vi allerede etter andre verdenskrig. Da definerte vi Natos kollektive sikkerhetsgaranti som hjørnestenen i vår sikkerhetspolitikk. Vi har en gjensidig forpliktelse til våre allierte i Nato, populært forklart som «En for alle, alle for en».
Dette står fast. Senest på forsvarsministermøtet i forrige uke drøftet vi i alliansen hvordan vi skal fortsette å styrke Nato. Vi følger opp nye konseptet for avskrekking og forsvar, og vi investerer i kapasiteter som gir bedre forsvarsevne.
For at sikkerhetsgarantien skal fungere i en krisesituasjon, er det avgjørende at allierte øver og trener jevnlig hos oss, aller helst sammen med norske styrker. Vi ønsker at våre allierte har god kjennskap til og situasjonsforståelse i våre nærområder. Derfor ser vi at amerikanske, men også britiske, nederlandske og andre allierte styrker er til stede i Norge og våre nærområder.
Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i Nato og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte. Det er ingen motsetning mellom disse, tvert imot: Vi innretter forsvaret vårt etter disse tre linjene. Balansen mellom avskrekking og beroligelse er, og har gjennom mange tiår vært, kjernen i norsk sikkerhetspolitikk. Vi arbeider hver eneste dag med å opprettholde den krevende balansen.
Vår nasjonale militære evne og vårt medlemskap i Nato bidrar i sum til avskrekking. Samtidig legger vi vekt på beroligelse. Norge ønsker stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Derfor står vi for forutsigbarhet og transparens i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk. Vi understreker at Norge ikke er noen trussel.
Vi er så åpne vi kan om hvordan vi innretter forsvaret vårt, hvordan vi øver og trener, og om den allierte aktiviteten hos oss. Vi står fast på basepolitikken vår, men er klare på at denne ikke er, eller kan være, til hinder for at allierte trener og øver i Norge. Norges mål er lavspenning i nord, og vi er opptatt av dialog med Russland og gjensidig åpenhet om militær aktivitet i nord for å unngå misforståelser og uintendert eskalering. Vi viderefører samarbeidet med Russland på områder av særlig betydning for sikkerhet i nord, innen søk og redning, grensevakt og kystvakt, samt har kontakt med russiske myndigheter på sivil og militær side.
Denne tosporstilnærmingen, avskrekking og beroligelse, følger også Nato. Det tette samarbeidet med våre allierte gir oss også muligheten til å påvirke aktivitet som seilinger, flyginger og annen øvelsesaktivitet i nærområdene våre. Ved å operere sammen med våre allierte bidrar vi til å redusere faren for misforståelser eller uintendert eskalering.
Balansen mellom avskrekking og beroligelse har vi holdt fast ved over flere tiår. Vi tilpasser oss den sikkerhetspolitiske utviklingen, samtidig som de lange linjene videreføres. Vi står sammen om forsvaret av Norge.