Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sansenes rike

AlbumChris Monsen26. oktober 2020

STEPH RICHARDS: Med ny utfordring til lytterne. FOTO: CHRIS WEISS

Steph Richards

Supersense

Album

Northern Spy

En konsert setter flere sanser i sving enn det man kanskje først tenker over. Hørselen er selvfølgelig essensiell, men det visuelle kan også være forsterkende for opplevelsen. Samtidig kan berøringssansen også bli satt i spill, på ulike måter. Lukt er derimot noe man kanskje ikke forbinder med konsertopplevelse, og om man gjør det så er det kanskje heller som forstyrrende element: overdøvende parfyme, lukten av ølsøl på klær, kroppsodører. Men kanskje ligger det et større potensial her.

På vei mot livet

AlbumAslaug Olette Klausen26. oktober 2020

PORTRETT AV POPARTISTEN SOM UNG MANN: Boy og band. FOTO:

Boy Pablo

Wachito Rico

Album

777 Music

Han er en sjarmerende kar, dette alter egoet Boy Pablo har skapt seg på debutalbumet «Wachito Rico». En tittel som altså er chilensk slang for «kjekk gutt». En betegnelse det må understrekes at selv i all sin ironiske selvbevissthet befinner seg milevis unna de styggere forståelsesrammer; som dem som er heftet ved såkalte nice guys. Her er det ingen patetiske, selvmedlidende toner å spore i fortellingene om utfordringene som kan møte en ung mann vandrende på kjærlighetens kronglete sti.

Vaklende vakkert: Nye Vekkelsen minner oss på at du ikke kan stave «frikirke» uten «frik».

Tjalla vill till himlen

AlbumMartin Bjørnersen26. oktober 2020

HØYSTEMT OG USTEMT: Trioen Nye Vekkelsen ved fire av dem, fotografert i Knut Hamsuns hage og gravsted utenfor Grimstad – Einar Stenseng, Filip Ring, Reidun Mork og, som seg hør og bør, en uidentifisert utenforstående fjerdemann. FOTO: LENE BERGMYR

Nye Vekkelsen

Album

Rural Rebel Rock/Krank Diskoz

Betegnende og for så vidt symbolsk nok gjenoppstår et plateselskap fra sin stille grav i anledning høstens album fra prosjektet Nye Vekkelsen. Krank Diskoz, tidvis også kjent som Krank Records eller bare Krank, var en besynderlig liten undergrunnsetikett drevet fra en postboksadresse på Tinnheia i Kristiansand rundt tusenårsskiftet. Hovedsakelig viet utgivelser av en viss Filip Ring, men i katalogen fantes også slipp fra navn som Lasse Marhaug og Origami Arktika, ja, til og med den aller første sjutommeren til avdøde St. Thomas. Spennet derimellom sier noe om en unektelig tilknytning til datidens etter hvert sterke skranglete lofi-strømninger i den utvida indierocken, men også om en søken etter noe annet, noe mer, kanskje et hakket mer autentisk motkulturelt opposisjonelt ståsted?